Livets rytmer

I dag er det nøyaktig 3 år siden jeg fikk hjerneslag og ble hastekjørt til A-hus. 
Det er i dag også nøyaktig 4 måneder siden jeg satte meg på flyet til Cuba, og omtrent 2 måneder siden jeg satte foten igjen på norsk jord med en "sekk" full av minneverdige opplevelser. 

Det er 3 år siden livet mitt kunne tatt en drastisk endring, men takket være den sta og bestemte personen jeg er sitter jeg her i dag og ser tilbake på 2 måneder med reising i mellom Amerika og vugger til karibiske sanger og rytmer på spansk.
Jeg har alltid vært en sta person, og det er ikke alltid like positivt, men i dette tilfellet var jeg helt sikker i min sak om at noe var alvorlig galt med kroppen min. Du kjenner deg selv best, og noen ganger må man stole på sin egen dømmekraft samme hva andre, og spesielt fagpersonene sier.
At jeg sendte avgårde det brevet til sykehuset 4 dager etter jeg fikk hjerneslag (men som ikke ble påvist før etter 5 dager), kan hende var det som reddet livet mitt. Jeg hadde ikke dødd, men det kunne fått fatale konsekvenser, da det er veldig stor sjanse for et nytt slag innen 1-2 uker dersom man ikke får begynt på medisiner.
Man vet aldri hva som kunne skjedd, og det vil jeg heller ikke få vite.
Jeg vet bare at jeg er sjeleglad for at jeg ble tatt på alvor den 2.gangen og at jeg tilsynelatende ikke har noen synlige "sår" i dag annet enn medisinene jeg må ta daglig resten av livet.
At medisinbruken vil få konsekvenser og vise seg tydeligere på kroppen etterhvert er jeg dessverre ganske sikker på, men i stedet for å bekymre meg over det velger jeg å leve i nuet og være glad for det jeg får oppleve.

Trinidad del 2 - Las Cuevas, Sugar Cane og Cafeliv

Jeg oppholdt meg i Trinidad i 1 hel uke, så jeg selvom jeg syns dagene gikk veldig sakte har jeg gjort ganske mye når jeg seg tilbake på bilder og alle opplevelser jeg har gjort :) En stor del er egentlig kultur, det være seg Las Cuevas som er et diskotek i en grotte, sukker plantasje, danseshow, besøkt en rekke cafeer og hørt på cubansk musikk, hatt en guidet gåtur i byen med spansklæreren min og lært å danse cubansk salsa!

Jeg føler derfor jeg kan si jeg har gjort en god del, og sett mange steder og ting de som bare oppholder seg i byen kanskje ikke får med seg, jeg har møtt enormt mange mennesker, ny mennesker hver eneste dag faktisk!!
Bare i løpet av den ene uka i Trinidad møtte jeg (ble kjent med) 13 personer!
5 av de er riktig nok norske :)

En av dagene jeg var på vei tilbake fra min daglige internett seanse overhørte jeg nemlig noen som snakket norsk. Da de begge var lyshårede var jeg ikke i tvil, så jeg gikk bort for å få bekreftet at de var fra Norge. Thorbjørn og Thuva hadde begge vært på språkkurs i Nicaraqua i 3 måneder og snakket i mine ører flytende spansk, så jeg ble med ett litt glad for å ha noen å prate med, og som kunne være min tolk!
Vi dro sammen til stranda litt senere på dagen, og jaggu traff vi ikke på 3 andre norske som var på backpackertur fra sør amerika og nordover!! Magnus, Hedda og Inga var alle fra Oslo, og til min (og dems) litt store overraskelse var jeg hele 9 år eldre enn dem, da de alle var født i 1996!!
Følte meg litt som moren deres i et øyeblikk, men på en slik reise spiller ikke alder så stor rolle, da man er på samme sted i livet, opplever de samme tingene, og ser de samme stedene.
Ettersom Magnus skulle hjem til Norge dagen etterpå, og ingen av oss hadde truffet på noen norske den siste tiden bestemte vi oss for å gå ut sammen senere på kvelden.

Monteverde, Costa Rica

Costa Rica was our final destination on this trip, and like the other countries, we were gonna visit two places here, as well as the capital San Jose, where we had so say goodbye to eachother. But thats in a later post. This post is about Monteverde, and i only have one word to describe the place and the country, WOW!! 

The boarder crossing into Costa Rica was a bit different than the other ones we had done.
I am so glad i was with a group with a CEO that took care of everything. He warned us while we were in the bus how the people at the boarder would behave, and told us exactly what we should do.
As soon as we stepped out of the bus people started to ask if we needed to change money.
Chris has told us not to change at the Nicaraquan side, so we just kept saying no.
We walked a bit before we had to show the passport first one time, then another, before we entered a big building. Inside Chris took all our passport, while we were waiting together in another room.
He came back with a funny and not scary guy at all, who just needed to see our faces before he gave us our passport back.

The next step was to find someone who could change money.
In Costa Rica they have insane high bills, like 1000, 5000 and 10 000 Costa Rican Colon (CRC), so it is impossible to find out the exact price in my own currency.
One regular Coke could for excample cost 650 CRC, which is 1,1 dollar, 1 euro or 10 NOK.
Lets say - i never found a good way to calculate, so i used my "currency" app on the phone all the time :p
Further we had to walk aproximately 1 km with our backpack to really cross the boarder.
On the Costa Rican side we had to stand in line for about 30 minutes before we got in one by one, showed our passport, got a stamp and was ready to go! Finally!!

Luckily we got our own minibus, and the trip to Monteverde took about 4 hours.
On our way we stopped by a beautiful waterfall, where we had lunch and got to swim!
It turned out there was some small bugs in the water, so one by one came running up from the water, scratching themselves all our the body! haha!

Homestay in Ometepe island, Nicaraqua

Our next and last stop in Nicaraqua were a island called Ometepe, which is located in the lake of Nicaragua and is composed of two vulcanos. The two vulcanos shape the island like an hour glass. On the northern part you'll find the active vulcano, Conception, while the southern half is dominated by the extinct vulcano Maderas which is swathed in a cloud forest. 

Grenada, island of spice

Most of the blogpost is in english, further down..

Det er i dag tirsdag og vi har akkurat ankommet Tobago etter 6-7 dager på Grenada.  Det er rart hvordan ting utarter seg basert på hvilke forventninger du har på forhånd. Jeg hadde egentlig ingen forventninger om hvordan Grenada skulle bli, men øya innfridde virkelig, og overrasket på mange måter.

Jeg ankom tirsdag 31.mai sent på kvelden alene. Heidi kom onsdag kveld!
Vi hadde booket et ganske okey hotell nær Grand Anse Beach som av mange omtales som øyas fineste og mest populære strand. Det var fantastisk godt å sjekke inn på et forholdsvis bra hotell og pakke ut alle klærne, vel vitende om at vi skulle ha base her i 7 dager!
Ettersom det er lavsesong nå var det veldig få mennesker å se, og noen barer og restauranter hadde til og med stengt for noen uker før det tar seg opp i juli før karnevalet i august.
Alle øyene i Karibien har nemlig karneval på ulike tider, så alle er ikke i februar slik som ihvertfall jeg trodde inntil nylig. Du kan derfor besøke en av øyene i løpet av året og være veldig å få være med på et virkelig karneval som som regel varer i 3-5 dager da de sørger for å ikke ha karneval samtidig.

Granada, Nicaragua

This post will be in Norwegian! Sorry to all my English readers, use Google translated or look at the pictures 😄

Heldigvis slapp vi unna den fæle båtturen over til fastlandet, og tok fly til Managua, Nicarsquas hovedstad. Herfra kjørte vi privat buss en drøy time, så sammenlignet med mange av de andre reisedagene var dette himmelsk!!
Vi ankom Granada i Nicaragua i 16 tiden, som forøvrig er landets 4. største by, ikke Grenada i Spania eller øya Grenada jeg befinner meg på i skrivende øyeblikk.
Jeg henger som dere kanskje skjønner litt etter med bloggingen, men bedre sent enn aldri!

Granada har historisk sett vær en av landets viktigste byer da byen befinner seg på et fruktbart jordbruksområde som gjorde det mulig å produsere store mengder varer de kunne selge nordover mot Mexico og sørover i søramerika.
I tillegg ligger Granada ved Nicaraquasjøen som er landets største innsjø. Her lever det masse ulike fiskearter, samt en haitype som har kommet flytende med elven Rio San Juan som knytter seg til det karibiske hav.
De siste ukene har vulkanen "Vulcano Conception" også våknet til live etter mange år så vi var sinnsykt heldige som kom akkurat nå og fikk med oss dette!

Rotan Island, Honduras

After 2 days in the middle of the city in Copan we were all looking forward to 3 days in Roatan Island, all filled with swimming, snorkeling and other water activities.


Before we could relax and enjoy we had a loooong journey in head of us with two local buses, taxi and a boat with lots of waves. They were sharing out bags for you to throw up in together with seasick tablets before you went on board, and this was new to me. I am really glad I took one, as one of the girls in the group that didn’t take any threw up 2-3 times during the ride and were really bad! Even though I felt so sorry for her, we got a good laughter 😊  the good thing about the long journey through Honduras’s roads was to see the amazing nature!

I could never in my mind imagined Honduras would be so beautiful with big valleys, mountains, trees, rivers and small stone houses.
It is so nice to see the big contrast on how people are living in these countries compared to us in the western world, the differences and what they accept for living that you and me don’t won’t to live without.

G adventure trip in Central America! Guatemala and Honduras!

Etter 17 dager på reise "alene" var det endelig tid for gruppeturen i sentral Amerika! Jeg har aldri hatt noe kjempestort ønske om å reise til mellomamerika, men etter å ha sett masse bilder har jeg begynt på glede meg mer og mer! 

I didn't really know what I could expect and what I was going into when I booked the grouptour, but after hanging around with these people in 5 days I couldn't be more happier! That is also why I decide to write in English, as most of the conversations are going in English nowadays.

I arrived quite late to Antiqua, Guatemala sunday 15th May, so half of the group had already met each other when I arrived. Therefore I first met the group the day we were travelling further to Honduras. I am not sure I actually can say I have been in Guatemala as I left the country less than 12 hours after I arrived, but according to the same discussion in another situation, you just have to leave the airport before you can say you have been in the country, and I was there long enough to spend some local currency as well so that means I have been in Guatemala 😂

Cayo Santa Maria & Varadero - et paradis på Cuba!!!

Etter en uke i Trinidad var det på tide å reise videre, og jeg hadde egentlig ingen store planer for hvor jeg ville dra så jeg var åpen for det meste.
Danselæreren min yosel tipset meg om et sted som het cayo santa Maria på nordkysten av Cuba. Det er et område kun med all inklusive hoteller, men etter å ha sjekket prisene på hoteller bestemte meg meg for å ta 1 natt og virkelig bo og spise godt.

Jeg er veldig glad for at jeg tok turen til øya, men dersom hadde jeg visst hvilket styr det kom til å bli med penger, hadde jeg aldri dratt!! Ettersom jeg begynte på gå tom for penger på fredag bestemte jeg meg for å ta ut penger på lørdag etter fjellturen i Topes de collantes som er fjell/dalområdet vi gikk tur.

Etter en tur på Cubatours der jeg fikk sjekket hotellene var jeg klar for å bestille på det billigste de hadde. Et hotell til 70 cuc for en natt som vil si ca 680 kr for en natt på «luksushotell» med 4 måltider og all drikke inkludert.. det er ganske greit 😃

Den Cubanske hverdagen - Trinidad del 1

Da har jeg vært her i en uke, og det føles ut som en hel ferie på 2-3 uker.
Jeg trodde før jeg dro at dagene kom til å gå så fort fordi det skjer noe hele tiden. Det kan hende det vil gjelde for de andre stedene, men her på Cuba går dagene såååå sakte!!

Da jeg var i Havanna spurte vi hvorfor alle går så sakte. De loffer av gårde som en nordmann på søndagstur, men bare enda saktere! Kan du tenke deg noe så irriterende! Da jeg ble hentet av bussen i Havanna gikk jeg i et rolig, men bestemt tempo ut av hotellet, men da stoppa guiden meg og gjorde bevegelse til at jeg skulle roe meg ned, "take IT easy".. Jeg skjønte ganske fort at, greit, jeg fikk gå på den cubanske måten, og loffet videre og inn i bussen.

Her i Trinidad går dagene vanvittig sakte, så dersom du har behov for meditasjon, stresse ned eller lignende kan Trinidad anbefales på det sterkeste.
Trinidad står på Unesco sin verdensarvliste, og en av måtene de har klart å bevare den unike sjarmen er ved å ikke bygge noen hoteller. Her bor, unge som gamle på en av de 500 " Casa Particulares", som vil si hjemme hos en Cubansk familie. Noen har kun et rom, noen har mange!
Felles for de alle er at de har måttet bli godkjent av myndighetene, og deretter får de et skilt og muligheten til å kalle seg Casa xx..... Hva de vil. Her jeg bor heter det Casa Margerita.

The simple way of living...

Jeg har nå vært på Cuba ikke mer enn 3 hele dager, men jeg har allerede merket meg noe, og det er deres måte å leve på, deres bostandard og deres enkle hjem.

I Havanna florerer det av dyre hoteller, faktisk dyrere enn i Skandinavia med over 2000 kr natten! Overraskende mange. Vi gikk rundt i Havannas gater den første dagen og konkluderte med at det jo er riktig så fint, og mye finere enn vi hadde trodd.
Det var først da jeg ruslet meg en tur alene på ettermiddagen jeg skjønte hvor ille det faktisk står til med Cubanerne.
Det bor rundt 3 millioner mennesker i Havanna by, 12 millioner totalt på Cuba! Husene er ofte bare en 2 roms med stue og kjøkken i ett og et soverom eller to. Det henger ledninger overalt, mens klærne henger ute til tørk i en ellers så eksosfylt luft.
Det var mens jeg gikk denne turen jeg så gamle mennesker sitte i vinduene og kikke ut, barna som leker i veikanten mens taxiene suser forbi.
I Norge er vi redd for å sende barne våre alene på vei til skolen eller til kompisen fordi han eller hun bor 5 min unna. Vi skal være der å passe på når de leker tilfelle noe skulle skje. På Cuba løper det barn ned i 4-5 år rundt leilighetene, kun 1 m fra veien!!!

And so it begins :-) Part 1- Cuba, Havanna

Endelig var vi i gang!! Dette jeg har ventet på så utrolig lenge :)
Selvrealiseringsreise. Egotrip. Eventyr. Mitt livs opplevelse. Alt passer vel på en måte, men et eventyr er vel kanskje best beskrivende.

Det ble en litt sentimental start på morgenen da jeg sa hade til mamma, pappa og lillebror hjemme på Fjellhamar klokka 04.00 natt til torsdag.
Jeg sa det holdt med Cato på Gardermoen. Etter litt tull med innsjekkingen fikk jeg sendt avgårde sekken pålydende 14,8 kg. Det er innafor. Litt mye stæsj jeg sikkert kunne klart meg uten, men jeg er ikke 22 år lengre så jeg ønsker gjerne å ha det liiitt mer komfortabelt.
2-3 av kiloene tillegges skylda for det.
Etter en halv kanelbolle og en halv kopp med altfor sterk cappuccino gjenstod det bare å si hade til Cato - og da kom tårene gitt :)

Det er jo ikke trist at jeg skal dra, heller tvert i mot, men det var veldig mange følelser i sving etter tiden jeg har brukt på å komme frem til denne avgjørelsen, og det er også det jeg er mest stolt av. Det at jeg i en alder av (snart 29 år) tok motet til meg og bestilte den "fordømte" turen alene ettersom ingen andre ville være med, fremfor å angre meg senere i livet og skylde på alle andre.

Det var en lang reise, før det ordentlige eventyret kunne begynne. Det startet med at flyet fra Gardermoen var 1,5t forsinket pga tekniske problemer. Super start med andre ord!
På flyet var jeg så heldig å sitte ved siden av ei kjempehyggelig jente fra Telemark, som hadde blitt splitta fra samboeren på flyet da de fikk seter i hver sin ende av flyet. Fint for meg å få en like skravlete person ved siden av, og før vi visste ordet av det var vi fremme i paris :D

Og turen går til....

Når jeg sier jeg skal til karibien er det nok mange som tror jeg kun skal ligge på en strand å sole meg, og ha en saaaaabla lang sommerferie. 
At jeg tar sommerferien nå er ingen hemmelighet, og jeg skal nok teste ut både en og to strender, men jeg skal så utrolig mye mer enn det! For de som ønsker å følge med på hvor jeg skal - scroll videre :) 

Turen starter torsdag 28.april. Flyet fra Oslo - Paris går 06.35 på morgenen så jeg må opp midt på natta og på plass på Gardermoen rundt 04.00 på natta. Dvs at jeg har 9 netter igjen hjemme, før jeg den 10'ende natta skal opp gryyytidlig og komme meg til Gardermoen!
Ettersom flyvningen til Paris er endret og jeg har fått en tidligere avgang har jeg hele 7,5 time på Charles De Gaulle! Ble ikke akkurat så glad for den "lille endringen" som Kilroy kalte det, men men. Har god tid til å kikke i butikker, skrive blogg-innlegg og utforske flyplassen om ikke annet.

Videre går turen til Havanna og Cuba 16.40 med ankomst lokal tid 20.50. De fleste stedene jeg skal ligger 6 timer bak Oslo, dvs at klokka i Norge, og i mitt hode er 02.50 på natta, så blir nok en god og lang natts søvn ettersom jeg kan legge meg tidlig til Cubatid å være :)

16 days left to go.....

Det er fortsatt litt uvirkelig, selvom det kun er 16 dager igjen til jeg sitter på flyet.
Det har så smått begynt å gå opp for meg at dagen snart er her, men jeg tror egentlig ikke jeg skjønner helt hva som skjer før jeg sitter foran gaten på Gardermoen klokka 06.00 og venter på boarding. 

I nesten 10 år har jeg hatt en drøm om å reise jorda rundt. Det starta for alvor i 2007 da jeg søkte jobb med èn hensikt - å tjene meg opp nok penger til å kunne reise bort i 6 måneder.
Jeg tjente sinnsykt bra, og hadde ikke hatt noe problem å reist for de pengene, men ettersom jeg ikke fikk med meg noen, samt at jeg trivdes godt på jobb la jeg det fra meg. Er det noe jeg angrer på i ettertid, så er det nettopp det, men jeg var nok ikke tøff nok på det tidspunktet til å ta motet til meg og dra alene.
Siden den gang har drømmen om å reise jorda rundt blitt korta ned litt og litt etterhvert som jeg har innsett at det trolig blir litt vanskelig å få med seg noen, og etter endt studier begynte drømmen og forsvinne mer og mer.
At jeg fikk denne muligheten nå priser jeg meg lykkelig for!

Folk spør meg hvordan jeg tør å reise alene. Om jeg ikke kommer til å bli ensom, og om hva samboeren min synes.
Jo - det er litt skummelt å reise alene, men det er da så mange andre som har gjort det før meg, og samtlige sier det er deres livs opplevelse. Hvorfor skal ikke jeg kunne få en like god opplevelse?

Ja, jeg kommer til å bli ensom, men det er ikke noe skummelt eller farlig ved å kjenne litt på ensomheten eller savnet av de der hjemme? Det er litt tungt der og da, men da får du virkelig kjent litt på hvor mye de der hjemme betyr.

Det nærmer seg....

Jeg har lenge telt måneder til jeg skal reise, og sett frem mot datoen 28.april, men det var først denne helgen som var, at det virkelig gikk opp for meg at det nå nærmer seg veldig! Søndag 28.februar var det nøyaktig 2 måneder igjen, og i går innså jeg at jeg kun har 7,5 uke igjen på jobben!

Jeg har sååå mye jeg må få gjort på jobben før jeg drar, og jeg mangler fortsatt masse i fht turen. Rett etter turen var kjøpt og betalt gjorde jeg veldig mye, men så har det dødd litt ut fordi det har virket så lenge igjen. Nå er det plutselig "bare" 8 uker! Kan virke som jeg må ty til skippertakmetoden i dette tilfellet også gitt :-)

I dette øyeblikket sitter jeg på toget til Oslo. Jeg skal til Holmenkollen å møte landslagssjefene til de største nasjonene i skiskyting og snakke litt om neste års sesongoppkjøring på Sjusjøen. Det er morro å få jobbe så tett på eliten!
Ute snør det og det er helt hvitt lys - med andre ord helt grusomt kjørelys, noe som var grunnen til at jeg tok toget. På hodetelefonene spilles eros ramazotti, og om 8 uker befinner jeg meg på Havanna, Cuba! Det er sykt! Tenk hvor heldige vi er som kan ta oss råd til å reise bort og gjøre akkurat det man har lyst til! Jeg har de siste 3-4 månedene innsett hvor lett det egentlig er å spare seg opp til en slik tur. Dersom du har en OK lønn, gir deg selv shoppestopp på alt du er egentlig ikke trenger, og generelt sett er litt ekstra sparsom går det veldig fint.

Vinterferie og hytteidyll

Det er fyr i peisen, håret er enda vått etter dusjen og badstua tidligere, og beina kjennes slitne etter 13 km på ski. Digg!
Vinterferie er noe jeg har tenkt hører med til småbarnsfamilier, men for første gang siden jeg gikk på videregående har jeg jaggu tatt meg vinterferie selv, og det kan absolutt anbefales. 

Vi overtok hytta 14 november 2015. Eller. Vi kjøpte tomt i 2014 og har brukt 6-7 måneder på å ferdigstille hytta. Riktig nok ikke vi, men snekkerne.

Hytta har blitt flittig brukt siden November, og det er vel bare 2-3 helger den ikke har vært besøkt.
Det har med andre ord vært en braksuksess, og vi har vel alle fått "et nytt hjem".
Å komme seg vekk litt hjemmefra, og opp hit til stjernehimmel, gode senger og en egentlig høyere standard enn det vi har hjemme er fantastisk. Vi er ganske priviligerte som har en familie/foreldre som har råd til en slik hytte, og de 2 timene det tar å kjøre går som en lek.

SK-2016, 2 måneder på forskudd

De fleste kjenner seg nok igjen i strofen; Jeg har tenkt å trene litt mer i år, men det er ikke noe stress enda. Det er fortsatt noen måneder igjen til bikinisesongen". 
Fortkortelsen "SK2015" eller "SK2016" er blitt et kjent utsagn på folks lepper, og hvis det er noen som fortsatt ikke har fått med seg hva det betyr, så er det altså ordet for "SommerKroppen201X". 

Hvor mange er det ikke som år etter år har det samme nyttårsforsettet? Trene mer, spise sunnere, spise mindre godteri, slutte å være støttemedlem på treningssentret, komme meg mer ut etc etc. Mange av disse nyttårsforsettene vi så optimistisk velger å tro på når et nytt år inntreffer dreier seg i hovedsak om kroppen vår. Vi går fra å stappe i oss mengder av mat i jula, og tar et byks inn i et nytt år hvor mengder av grønnsaker og sunn mat handles inn, og vi bruker kanskje gavekortet vi fikk til jul på en ny tights eller treningsutstyr for nååå. NÅ skal jeg virkelig skjerpe meg!

I haven't been everywhere, but it's on my list...

But for now, the other places unfortunately have to wait..

For i disse dager går nesten hver kveld med til å planlegge reisen som allerede er bestilt, og den nærmer seg med stormskritt!

Jeg er elendig til å skrive blogginnlegg om dagen, så nå må jeg begynne litt smått for å forberede meg til den store reisen der målet er å skrive om ikke hver dag, så ihvertfall annahver dag :)
Jeg syns ikke det er lenge siden jeg sendte den end
elige mailen til Kilroy og bestilte hele turen, men det var helt tilbake i oktober, og det er nå 3 måneder siden - like lang tid som gjenstår til jeg sitter på flyet. 

I dag er det nemlig akkurat 100 dager igjen, og de dagene kommer garantert til å gå ufrivillig fort :)