Når musklene begynner å verke før treninga er ferdig...

Har du noen gang trent så hardt og pusha deg selv at musklene og kroppen er helt gåen litt utpå kvelden eller dagen derpå? Mest sannsynlig har du nok det. 
Men har du noen gang pusha kroppen din så hardt at du kjenner at hver minste muskel i kroppen begynner å verke lenge før treninga er ferdig? Det gjorde jeg i dag.

Målet må jo være å kunne spille i kort sandvolley topp MED six pack

Det var nok ikke fordi jeg pusha meg så hardt. Det var nok fordi jeg rett og slett ikke har trent godt nok det siste året samme hvor mye jeg legger godvilja til og innbiler meg at en times styrke økt i ny og ne er godt nok.
I dag var jeg nemlig med på årets første beach håndball trening, og selvom jeg ikke kan være med på morgendagens økt fordi jeg selv trener et j14 lag tror jeg faktisk ikke jeg hadde klart å blitt med slik kroppen kjennes nå.
Jeg har ofte hatt vondt i litt ledd og muskler dag 1 og 2 etter ei skikkelig real økt, men aldri før har jeg hatt så vondt allerede rett etter økta, eller nå noen timer etterpå. Jeg føler jeg er mørbanka!

Så hva skjedde enkli? Med godt mot troppet jeg opp på økta utendørs. Det snødde tidligere på dagen så jeg var litt skeptisk til å trene i sanda, men med to par ullsokker og 3 lag super gikk det knirkefritt :) Etter noen løpsdrag over bana var det dags for oppvarming i treneren sine øyne, et helvete i mine nå som jeg ser tilbake på hva vi gjorde.

En tur i tretoppene

I forbindelse med at Cato og jeg har holdt ut med hverandre i 5 år bestilte jeg før jul en overnatting på tretopphyttene i Brummundal til vår "5-årsdag". 
Vi har alltid vært glad i friluft og skogsturer, så hva var vel bedre enn et døgn midt i skogen i toppen av et tre, kun oss to, god mat og et rikt dyreliv rett utenfor vinduet? 

Tretopphyttene er hva det høres ut som. Enkle, primitive hytter bygd oppi et tre.
Furuhytta som vi hadde booket var den første av hyttene og ble bygd i 2005. Siden den gang har de bygd 4 nye hytter, gran, lerk, himmelhytta og den nyeste som stod ferdig nå i vinter, bjørk.
Hyttene har soveplass for 4-8 personer avhengig av hvilken hytte man bor i, en koselig sittekrok inne, kjøkkenbenk med det meste av det du trenger, utedo og uteplass med bålpanne og benker.


Vi ankom rundt klokka 16.00. Så fort vi hadde innlosjert oss og inspisert hytta gikk vi ut for å forevige hytta mens det enda var sol og fikk noen fine bilder. Cato gikk i gang med å fyre opp bålpanna mens jeg fikset ost og kjeks som vi hadde planlagt å spise når vi kom frem.
Med kokmalt kaffe på kjelen, kaffe fra tur-trekopper, mykt og godt saueskinn i rompa, knitrende bål, ost og kjeks, sol i ansiktet og fuglene som kvitret og fløy overalt senket roen seg over oss begge.
Resten av kvelden ble brukt til å sitte ute å kose oss, forberede middagen og desserten som var helt himmelsk, lese i fuglebøker, ta bilder, se på fuglelivet, slappe av i sofaen og nyte det ene døgnet vi hadde til rådighet.

Etter hvert som kvelden og mørket kom blåste det stadig mer opp, men ikke mer enn at vi syns det var koselig å sitte inne i hytta og høre vinden suse utenfor.

En tom kattekurv, en neddopet kattemor og 2 nedstemte eiere

I dag skulle jeg egentlig skrevet et innlegg basert på smil og glede, men istedet blir det et innlegg fylt med anger, vondt i magen og tårer. 
I dag skulle kurven vi har rigget til med håndkler, avispapir og tepper være fylt av 2 små nøster av pusekatter og en sliten mor som passer på ungene sine. Det skjedde ikke. 

Skjærtorsdag - 5 dager før

Det heter seg at hunder er menneskets beste venn. Etter å ha hatt katt i halvannet år vil jeg påstå at en sosial katt også kan være menneskets beste venn. Ihvertfall for meg og min samboer.
Allerede da vi fikk Zelda i september 2013 bestemte vi oss for at vi en eller annen gang ville ha et kull på henne slik at både vi og hun får oppleve det å bli mor og få kattunger i hus.
Desember 2014 stoppet vi å gi henne p-piller og i februar var graviditeten et faktum da vi la merke til at pattene hadde vokst til 3-dobbel størrelse av hva som var normalt.
Jeg var hos dyrlegen med Zelda og tok ultralyd, og på skjermen viste det så vidt bevegelse fra noe som da kunne ligne en kattunge :) Mor og barn så ut til å ha det veldig bra, og vi gledet oss stort til påsketider som var termindato.

Har du hilst på kvartlivskrisen?

Har du hilst på kvartlivskrisen? Hvis du er mellom 25 og 30 år tipper jeg du har møtt den i en eller annen form. Hvis du enda er 20 år har du nå 2 valg. Du kan enten droppe å lese videre og leve livet uten bekymringer, eller du kan lese videre, se hva du har i vente om noen år og leve videre uten bekymringer. 

Jeg har de siste årene flere ganger tatt meg selv i å tenke at jeg har nådd en form for midtlivskrise. Det kan ihvertfall virke sånn på flere måter bortsett fra den kanskje viktigste årsaken - jeg er langt i fra halvveis i livet, håper jeg ihvertfall.
Etter at både klikk.no og "det nye" bladet publiserte hver sin artikkel om det de kaller kvartlivskrisen så jeg en mulighet også for meg å skrive litt om det uten at jeg fremstår som helt koko!

Jeg har flere ganger hørt at den beste alderen er mellom 26-28 år. Da er man som oftest ferdig å studere, man har jobb der man tjener godt med penger, du kan bruke pengene på deg selv ettersom de færreste har etablert seg og fått barn, man er fortsatt ikke for gammel for en fest, men heller ikke yngst og desperat og man har hele fremtiden foran seg. Yeah Right!
Nå er jeg 27 år, fyller snart 28, og jeg føler jeg er way over dette stadiet!


I denne alderen følger det nemlig en rekke ulike valg du ikke en gang kunne forutse at kom til å komme når du var 23 år og kun tenkte på hva du skulle foreta deg i helgen og hvilken vin eller øl du skulle kjøpe. Forventningene fra omverdenen begynner i det du passerer 23 år og det er 5 år siden du var russ. Da har du hatt god tid på å ta en utdannelse og komme deg i jobb, og du bør være på god vei til å etablere deg slik moren og bestemoren din gjorde da de var unge. Det er ihvertfall slik mange tenker. At det "burde" du.
Personlig var jeg langt i fra det stadiet i en alder av 23. Da begynte jeg i 1 klasse for 3.gang, jeg hadde flyttet til en ny by og var egentlig ganske usikker på hva jeg ville i fremtiden.
For de som måtte lure, begynte jeg på høgskolen, et tredje forsøk på en bachelor.