Jeg er inget unntak, men jeg har dessverre fått litt å tenke på etter jeg flytta til bygda, for et fint navn i byen er ikke nødvendigvis like fint på bygda.
Men nei! det er ingen bolle i ovnene, jeg syns bare dette med navn er litt morsomt...
Det er vanskelig å skrive et innlegg basert på hvordan man uttaler et navn, men jeg skal prøve å skrive så godt som mulig for at du skal skjønne hva jeg mener :)
Jeg har en eller annen gang lyst på barn, og i den forbindelse har tankene streifet innom et par navn opp igjennom åra som jeg syns er fine. Jeg har alltid tenkt at når den tid kommer vil jeg gi barna et navn som både er fint, et som er enkelt å stave og et som egner seg for utlandet, i spesielt engelsk-språklige land.
Av navn jeg umiddelbart tenker på som fine dukker disse opp: Nicoline, Caroline, Othilie, Mathias, Marcus.... Det er sikkert mange andre jeg også har tenkt på, men det var disse som først slo meg nå.
De er kanskje ikke så enkle å uttale i utlandet. Cærroliine og Marcøøs funker jo forsåvidt, men de øvrige andre egner seg ikke i det hele tatt.
Jeg oversetter alltid mitt eget navn til "Cææthrine" når jeg er utenlands, mens søsteren og broren min sliter litt mer.. Haakoon... Sirrri.. Det funker ikke!! Da vi var i USA med familien i 2010 gav søsteren min opp og kalte seg selv for Sarah. Litt enklere :)
MEN... For de som trodde at Norge var Norge, og at det ikke har noe å si hvor i landet du bor - dere tar feil!
