Bexrud Around The World: And so it begins :-) Part 1- Cuba, Havanna

Endelig var vi i gang!! Dette jeg har ventet på så utrolig lenge :)
Selvrealiseringsreise. Egotrip. Eventyr. Mitt livs opplevelse. Alt passer vel på en måte, men et eventyr er vel kanskje best beskrivende.

Det ble en litt sentimental start på morgenen da jeg sa hade til mamma, pappa og lillebror hjemme på Fjellhamar klokka 04.00 natt til torsdag.
Jeg sa det holdt med Cato på Gardermoen. Etter litt tull med innsjekkingen fikk jeg sendt avgårde sekken pålydende 14,8 kg. Det er innafor. Litt mye stæsj jeg sikkert kunne klart meg uten, men jeg er ikke 22 år lengre så jeg ønsker gjerne å ha det liiitt mer komfortabelt.
2-3 av kiloene tillegges skylda for det.
Etter en halv kanelbolle og en halv kopp med altfor sterk cappuccino gjenstod det bare å si hade til Cato - og da kom tårene gitt :)

Det er jo ikke trist at jeg skal dra, heller tvert i mot, men det var veldig mange følelser i sving etter tiden jeg har brukt på å komme frem til denne avgjørelsen, og det er også det jeg er mest stolt av. Det at jeg i en alder av (snart 29 år) tok motet til meg og bestilte den "fordømte" turen alene ettersom ingen andre ville være med, fremfor å angre meg senere i livet og skylde på alle andre.

Det var en lang reise, før det ordentlige eventyret kunne begynne. Det startet med at flyet fra Gardermoen var 1,5t forsinket pga tekniske problemer. Super start med andre ord!
På flyet var jeg så heldig å sitte ved siden av ei kjempehyggelig jente fra Telemark, som hadde blitt splitta fra samboeren på flyet da de fikk seter i hver sin ende av flyet. Fint for meg å få en like skravlete person ved siden av, og før vi visste ordet av det var vi fremme i paris :D

Vel fremme i Paris var det bare å ta tiden til hjelp. Charles de Gaulle er en sykt stor flyplass med mange terminaler! Terminal E2/K som jeg skulle til var heldigvis ganske diger så jeg fikk tida til å gå ved å gå frem og tilbake minst 3-4 ganger.

Det mest fantastiske var nok disse stolene som var plassert i hver sin ende av terminalen der folk lå og sov og slappet av. Nydelig! Jeg både startet og avsluttet oppholdet mitt i Paris i en av disse :D

Jeg landetpå Cuba ca 21.00 lokal tid, dvs 03 på nattaa norsk tid, 6 timer foran Cuba.
Jeg hadde pick up på flyplassen inkludert i pakka mi fra Kilroy, så det stod en mann med navnet mitt på, noe jeg er veldig glad for. Å skulle begynne å lete etter noen som kunne kjøre med til hotellet nærmest midt på natta fristet ikke akk.
Hverken taxi sjåføren eller guiden som plukka meg opp snakket engelsk, og det eneste taxisjåføren klarte å spørre meg om var; Snakker du ikke noe spansk"? Jeg ristet på hodet og sa nei, men det går nok bra.
Da ristet han bare oppitt på hode, sa "åhh, mamma mia". Tror ikke det egentlig var ment spesielt positivt eller optimistisk, men noen må da snakke engelsk i dette landet!!

Jeg bodde heldigvis kjempesentralt, på en hotell som het "Plaza hotel". Det lå midt i smørøyet, og la oss si det slik: jeg hadde aldri booket meg inn på det hotellet hadde jeg skulle leitet etter et backpacker hotell på egen hånd :)
Fredag morgen møtte jeg min guide som også var booket gjennom Kilroy, Alejandro! En fantastisk hyggelig og kunnskapsrik mann som viste meg og et danskt par Havanna! Vi fikk svar på en rekke spørsmål om Havanna og Cuba, fikk mye informasjon, og fikk tips om hvor vi bør dra i løpet av oppholdet vårt på Cuba!
Vi besøkte sjokoladecafeen der de produserer produkter basert på lokal sjokolade, vi var på byens beste mojitobar og drakk mojito. Vi ruslet i gatene og fikk informasjon om alle gamle bygninger, hvordan de fikk vann inn til byen i gamledager, vi fikk vite at cubanerne ikke ser på værmeldingen men står opp og ser opp på himmelen.
Det er ikke som i Norge at det kan bli regn dersom det er sol på morgenen. Er det sol når du står opp blir det sol hele dagen!
Vi lærte oss å ikke gå med kamera åpenlyst fremme, da alle som underholder eller gjør akrobatikk i byen har med seg folk som krever inn penger. Disse går ofte etter de som underholder, og er vanskelig å se at jobber for dem, men de går regelrett bort til deg dersom du har har tatt et bilde og krever penger.
Vi smakte på kald sjokolade og fikk vite at hver cubaner i gjennosnitt bruker 3 kg sukker i måneden!!!! 3 kg!!! Vi bruker kanskje 1 kg i huset per halvår! Da Alejandro, guiden vår skulle ha oppi sukker i sjokoladen kunne vi telle til 7 sekunder mens han helte og helte. Jeg har aldri sett noen bruke så mye sukker i noe som helst, og fikk oss et lite sjokk alle 3.

På kvelden dro jeg ut med Kari og Dennis fra Danmark som er på Cuba i 16 dager. Vi hadde bestilt bord på en restaurant der det var livemusikk fra et cubansk band, samt 3-retters meny og 3 drinker. Det var en fantastisk opplevelse med masse rytmer, god musikk og mye latter.

Som Alejandro sa- du reiser ikke til Cuba for maten, men for opplevelsen, og det er jammen sant. Dette var en BRA restaurant, men for oss skandinaviske var det midt på 3 eller mindre enn det.
Prismessig føler vi oss også litt lurt, da vi i ettertid innser at dette var ekstremt dyrt i forhold til resten av prisnivået på Cuba.
Etter et langt reisedøgn dagen før på oss alle 3 dro vi før showet var ferdig og hjem til senga!

Lørdag hadde vi avtalt å møtes klokka 11 for å ta en "hopp på buss". Klokka ble 11.45 og ingen ting å se til Kari og Dennis.. Alejandro fortalte om " the cuban style of living" som vil si at alt går veeeldig sakte, og man stresser aldri med noe. Selv om det er kjedelig å vente bestemte jeg meg for å leve etter denne filosofien så jeg satte meg ned på en benk på plaza vieja og så på alle menneskene. Ganske interessant :) klokka 13.45 kom de endelig, bare to timer før sent. Heldigvis så snille som de er ble de med på en runde til med bussen. Skulle kanskje bare mangle ettersom jeg hadde ventet på dem i 2 timer :-p
Til deres forsvar skal det sies at du må spørre minst 5-6 personer på Cuba før du kan konkludere med noe, da de egentlig ikke vet noen ting, slik som hvor bussen går fra, hvor den stopper, hvor det er marked for å kjøpe vann etc så ikke så lett å vite at bussen de gikk på kjørte i motsatt retning av byen :-p
På bussturen møtte vi en gutt fra Toronto, Canada! Han ble med på kaffe på en av Havannas beste kaffebarer før vi dro hvert til vårt i 17 tiden.
Litt tragisk å sitte inne på et lukket hotellrom nå, men det er 34c og knall sol ute, og du har ingen mulighet til å kjøle deg ned, så for oss som er vant til å ta en dukkert i slikt vær er det rett og slett uutholdelig med en hel dag ute i denne varmen!!

Nå skal jeg straks ut igjen for å spise middag etterfulgt av en daquri på Cubas beste bar med han fra Toronto. I følge Alejandro er dette stedet daquri ble oppfunnet og det er her alle de 10 oppskriftene har oppstått.. Stedet heter "La Floridita" så hvis du er i Havanna og er glad i daquiri bør du ta turen hit. At det er et populært sted er det ihvertfall, for det er taxistopp rett utenfor noe som tyder på at folk ofte trenger skyss hjem.

Den kjipe nyheten ellers er at nettet her på Cuba er elendig!!!! Det gjør at jeg har vanskelig for å laste opp bloggen så det tar nok litt tid før det blir publisert.
Spent på om det i det hele tatt er nettilgang i Trinidad, dit vi skal i morgen. Eneste stedene det er nett her i Havanna er på hotellene!
I tillegg har jeg klart det store mesterstykke å ikke ta med meg en kabel med liten usb port i hver ende slik at jeg heller ikke får lasta opp bilder fra kamera til dropbox/paden! DVS, ingen bilder enda! :-(
Lover å komme sterkere tilbake.

Uansett - bilder kommer!i morgen er det Trinidad som venter :-) :-)
Håper alle har det bra og at våren snart er på vei! God 1.mai!
Ohh,btw.. 1.mai her på Cuba feires med historiens første cruisebåt fra USA! Det er faktisk ganske stort!! Skjer nok sikkert noe spennende i Trinidad også :-D

Nå er det snart 3 måneder siden jeg satte meg på flyet til Cuba, så da er det kanskje på tide med litt bilder :)