Life is a journey

Life is a journey

tirsdag 7. april 2015

En tom kattekurv, en neddopet kattemor og 2 nedstemte eiere

I dag skulle jeg egentlig skrevet et innlegg basert på smil og glede, men istedet blir det et innlegg fylt med anger, vondt i magen og tårer. 
I dag skulle kurven vi har rigget til med håndkler, avispapir og tepper være fylt av 2 små nøster av pusekatter og en sliten mor som passer på ungene sine. Det skjedde ikke. 

Skjærtorsdag - 5 dager før
Det heter seg at hunder er menneskets beste venn. Etter å ha hatt katt i halvannet år vil jeg påstå at en sosial katt også kan være menneskets beste venn. Ihvertfall for meg og min samboer.
Allerede da vi fikk Zelda i september 2013 bestemte vi oss for at vi en eller annen gang ville ha et kull på henne slik at både vi og hun får oppleve det å bli mor og få kattunger i hus.
Desember 2014 stoppet vi å gi henne p-piller og i februar var graviditeten et faktum da vi la merke til at pattene hadde vokst til 3-dobbel størrelse av hva som var normalt.
Jeg var hos dyrlegen med Zelda og tok ultralyd, og på skjermen viste det så vidt bevegelse fra noe som da kunne ligne en kattunge :) Mor og barn så ut til å ha det veldig bra, og vi gledet oss stort til påsketider som var termindato.



Vi følte vi gjorde alt mulig for å forberede oss riktig, og legge til rette for at Zelda skulle få det så bra som mulig.
Vi løftet Zelda kun under armene for å ikke skade fostrene, vi kjøpte mother & baby mat slik at både mor og kattunger fikk i seg mye næring og vitaminer og vi holdt henne inne 1 ukes tid i forveien slik at hun fikk roet seg, og ikke plutselig forsvant for oss.
Vi laget til en fødekasse 2-3 uker i forveien slik det stod på nettet at du skulle, men som hun forøvrig ikke ville bruke. Noen dager i forveien laget vi derfor til en kurv med bøker, avispapir, laken, håndkler og teppe slik at man bare kunne ta bort et og et lag ettersom det ble mye søl.
Vi leste masse på internett og følte oss egentlig ganske klare for fødselen, men da det endelig var i gang satt vi der som to spørsmålstegn som ikke helt skjønte hva vi skulle gjøre, og hvordan hendelsesforløpet utartet seg.

Jeg skal ta dere gjennom det siste døgnet, slik at andre kan lære av de feilene vi gjorde og ikke gjorde.
Søndag (1.påskedag) natt til mandag lå Zelda i senga vår hele natta. Det var lenge siden hun hadde krøpet så tett inntil oss så jeg ante at det kanskje begynte å skje noe.
Jeg merker at hun puster og maler ekstremt fort og løfter opp dyna for å se etter henne. Da ser jeg en boble i baken på henne og smetter opp av sengen for å løfte hu inn i klesskapet. Vi hadde selvsagt laget til en plass for henne der også ettersom hun elsker å gjemme seg bort. Rett før jeg får dytta katta inn i skapet sprekker bobla og en lysebrun, vannaktig guffe renner ut foran skapet.
DER gikk vannet tenker jeg!
Om det faktisk var vannet som gikk eller om det var noe annet forblir uvisst - ingen av oss er veterinærer.
Ettersom vi hadde lest litt på nett tenkte vi det værste med en gang ettersom det var den fargen og fryktet at det var morkaka eller noe som gikk og at ene ungen var dødfødt. Resten av dagen er vi derfor litt nervøse begge to inntil jeg får ringt veterinærvakta.
Vi burde selvsagt ha avtalt med vår egen dyrlege at vi kunne ringe han når som helst i påsken i fbm fødselen, men det hadde vi glemt, og vi måtte derfor bruke Lillehammer Dyreklinikk sin vakttelefon.
Veterinæren vi snakker med forteller oss at fargen på "vannet" ikke trenger å bety noe spesielt, og at det kan ta opptil 12 timer før fødselen settes i gang etter at vannet er gått.
Hvis katten har svake rier kan det ta mellom 4-6 timer før katten har fødd, og hvis hun har sterke rier kan det ta mellom 2-4 timer.
Ok tenker vi. Da må vi bare smøre oss med tålmodighet.
Eneste tegnet til at fødselen var nær ut over dette var at Zelda mjaua og bar seg så fort vi forlot rommet. Konklusjon: ikke forlat pusen!
Vi rigget oss derfor til i loftstua der fødekassa hennes stod, dro opp monopol, kaffe, smågodt og P4, og koste oss sammen med Zelda.
Timene gikk, fremdeles ingen ting.

Kosing og monopol om hverandre
Så. Klokka 17.00 ca begynner det å skje noe. Vi avslutter monopolen, og vier all vår oppmerksomhet på den stakkars pusen vår.
Om det er veer eller rier aner vi jo ikke, åssen skal vi vite det? er det normalt det som skjer, eller bør vi gjøre noe?
Vi sjekker og leser litt mer på nett.
- Førstegangsfødende kan stoppe opp hele fødselen i inntil 12 timer før de fortsetter. 
- En katt som har påbegynte rier bør ikke ligge å presse i mer enn 1-2 timer uten at det kommer noen kattunger. 
- Oppsøk dyrlege hvis det lukter vondt, hvis det kommer grønnaktig farge på slimet eller hvis slimposen sprekker.
- Det kan ta opptil 6 timer før første kattunge kommer ved svake rier, litt lenger for førstegangsfødende. 

Du leser deg til slutt gal! Hvordan skal du vite hva du skal stole på og ikke?

Rundt klokka 18-19 så jeg noe som lignet en fostervannspose i bakenden til katten. ENDELIG!! NÅ begynner vi tenkte jeg :)
Zelda slikker og slikker og det er vanskelig for oss å se hva som skjer baki der. Hun får holde på tenker vi og så får vi være der for henne. Neste gang jeg kikker er det borte. Ingenting. Merkelig.
I 19-20 tiden hadde det gått 3 timer fra veene startet.
Vi venter litt til men det ser ut til at riene har begynt å avta. Det syns vi er rart så vi ringer veterinærvakta igjen.
Forteller hva som har skjedd, at vi tror det kan ha vært en fostervannspose som sprakk i det katten sleika, og at vi tror hun har hatt rier. Eller veer. Vet da søren forskjellen på de. Jeg har jo ikke født!
Han sier vi gjerne må komme en tur så han får sett på henne, men det koster jo selvsagt litt mer nå som det er helligdag. Jeg sier at vi egentlig ikke har råd til det, og uten at noen av oss spør eller forteller om pris ber han oss bare om å holde utkikk med kattens allmenntilstand ut over kvelden. Hvis det ikke skjer noe i løpet av kvelden/natta MÅ vi kontakte dyrlege umiddelbart i morgen tidlig for da er det noe galt.

Kvelden kom og vi begynte å tenke at fødselen faktisk ikke hadde starta! Zelda løp opp og ned trappa for å gå på do, men ikke overraskende nok kom det ingen verdens ting. Hun satt og mjaua i gangen, ville kose med oss og visste ikke helt hvor hun ville legge seg. Alt dette var symptomer på begynnende fødsel overalt hvor vi leste. Alt bortsett fra veene og den posen som sprakk som egentlig skulle komme i stadie 2. Alt pluss bevegelsen av kattungene. Den var også avtakende.
Ettersom formen hennes var såppas god valgte vi å stole på at det kom til å ordne seg. Alle kattefødsler gjør jo det sies det! De klarer seg selv. Da vi kom hjem lå det 3 kattunger i senga. Slikt hører man om hele tida og til og med dyrlegen sa til meg på ultralyden at jeg ikke måtte lese om komplikasjonene på nett. For det første var det kun en sjelden gang det gikk galt, og for det andre var det som stod på nett ofte veldig overdrevet. Jeg hoppet derfor over disse tingene da jeg leste meg opp, frem til nå! Nå begynte jeg å få en dårligere og dårligere magefølelse, og hadde det ikke vært for at det var helligdag hadde vi for lengst reist til dyrlegen. Men vi hadde ikke råd. Ikke 4000 + ekstra kostnader for behandling.

Natta kom og vi skulle prøve å sove. Jeg var så heldig å få legge meg i senga, mens Cato la seg i senga på loftstua sammen med Zelda. Klokka stod på til ringing hver time slik at han kunne se etter at alt var bra med henne. Rundt 02.30 står jeg opp - jeg får ikke sove. Da har Zelda gått og gjemt seg under peisen! Vi prøver å få henne ut men til ingen nytte. Hun sitter bom fast og nekter å gå ut!
Det ender med at Cato legger seg på et teppe ved siden av med hånda godt inn under peisen for å klappe på pusen.
I 05.00 tida står jeg opp igjen. Jeg hører Zelda går på do titt og ofte, og nå har hun lagt seg tilrette oppi tissekassa! Jeg bærer henne ut og opp i senga igjen sammen med Cato. Hun er slapp nå, og ganske ute av seg.
Vi legger oss til å sove litt til. 07.00 står jeg opp. Inne i loftstua ligger Zelda og uffer seg. Hun har kraftige rier nå ser det ut som, og hun presser på hver eneste rie men ingenting kommer. Ikke engang åpningen ser ut til å bli større.
Det lukter også, og vi synes virkelig synd på Zelda.

Jeg ringer veterinærvakta ettersom vår egen dyrlege ikke åpner før 08.30.
Han syns vi bør reise umiddelbart! Pris for oppmøte før åpningstid: 4000,-! Deretter kommer selvsagt jobben som må gjøres, slik som keisersnitt etc slik vi hadde fryktet fra kvelden i forveien.
Vi bestemmer oss for å vente til vår egen dyrlege åpner og ringer på slaget 08.00.
Han ber oss komme!

Klokka 08.30 er vi på plass, med Zelda tullet inn i et håndkle.
Det går opp for oss nå at alt håp er ute og jeg begynner å gråte. Vi kommer ikke til å få med oss noen kattunger hjem :(
Lukten vi har kjent er lukt av døde fostre, og sannheten er vel at vi fikk en mistanke i går da vi plutselig ikke kjente noe bevegelse i magen lenger.
Jeg burde stolt på det som stod på nett om at man må oppsøke veterinær etter 2-3 timer med rier. Men åssen kunne vi vite at det hun hadde var rier og ikke bare kynnere? Vi så på filmer på nett av katter som lå og skrek og sparka. Zelda var ikke slik i det hele tatt!
Uansett hva man burde gjort. Vi gjorde det helt riktige med å reise til dyrlegen nå, og det var ingen vei utenom. Det måtte bli keisersnitt, og dyrlegen fryktet i tillegg at bakterier fra de døde fostrene hadde spredd seg.

Mens Zelda ligger på operasjonsbordet går vi ut og spiser frokost. Cato ringer til Gjensidige forsikring. Vi har jo forsikring på katten. Den dekker uforutsette kostander slik som keisersnitt, bilpåkjørsel, skader etc så vi visste at vi kom til å få dekket keisersnittett. Men. Det vi ikke visste og som vi aldri kommer til å tilgi oss selv for. Vi hadde fått dekket veterinærutgiftene dersom vi hadde dratt i går på 4000,- + keisersnitt! .................................................

Det føltes ut som en kniv i hjertet. Etter å ha sett hvor vondt Zelda hadde det i natt og i dag tidlig gjorde det meg ordentlig VONDT å vite at vi kunne sluppet alt dette hadde vi bare dratt i går. Hadde jeg bare spurt hva det kostet. Hadde bare veterinæren spurt meg om vi hadde forsikring og sagt at hvis vi har det får vi dekket alt. Hadde vi bare sjekket ut det på nett i går eller på forhånd. Hadde vi bare..... uff :(
Etterpåklokskap er noe skikkelig dritt!
Du tenker gjennom alt du ikke gjorde som du burde gjort. Hvis vi bare hadde gjort slik hadde vi kanskje hatt 2 små nøster liggende i kurven vår nå.

Det er rart hvoran følelsene slår ut når det kommer til dyr.
De er der uten å si hva de egentlig føler og tenker, men de viser det på en måte man ikke kan ta feil av. Zelda er en katt, men samtidig så mye mer. Hun kommer å møter oss i døra når vi kommer hjem. Hun er med på badet når jeg skal legge meg, hun legger seg samtidig som oss og står opp og er med på badet på morgenen. Hun kommer når vi roper på henne om kvelden, og ligger å koser på fanget på dagen. Å få være med å oppdra 2 kattunger slik vi har "oppdratt" henne ville vært veldig gøy, både for oss og får henne, men istedet lukket vi alle kanaler og steriliserte henne mens leken var god. Hun forblir nå vår lille frøken, og jeg håper jeg slipper å se henne slik en gang til.

Tilbake for å hente Zelda i 14-15 tiden kan dyrlegen fortelle oss at hun hadde 2 kattunger. 2 stooore kattunger. Hun hadde ikke hatt sjans til å føde de normalt, og måtte hatt keisersnitt uansett! De lignet mer hundevalper i størrelse enn kattunger. Og til det jeg egentlig ikke ville vite, men som jeg bare måtte spørre om; fargen. Den ene var brun og svart og den andre tricolour - akkurat som Zelda. Helt perfekt!...... :(

Morshjertet slo virkelig inn i dag, og jeg fikk føle litt på hvordan det var å se "barnet" sitt ha det vondt. Slikt skjer sier folk. Joda. det gjør jo det, og vi kunne ikke forberedt oss på det som skjedde. Vi gjorde så godt vi kunne, men det holdt dessverre ikke.
Nå skal vi varte opp Zelda så godt vi kan. Hun er fortsatt litt "drita" etter narkosen, så hun sitter stort sett  bare stille i en posisjon og måper.
For å si det sånn. Om ikke den katten har vært bortskjemt før kommer hun definitivt til å bli det nå :) PS: Hun har vært ganske bortskjemt fra før av :)...


Konklusjon:
Hvis katten din skal føde - husk følgende: 
- Snakk med dyrlegen din noen uker i forveien og få forklart hendelsesforløpet i fødselen og når du bør ringe veterinæren.
- Sørg for å få et nummer du kan ringe dersom fødselen skjer på kveldstid eller i helger/helligdager
- Sjekk ut om du har forsikring og hva denne dekker - Har du vanlig katteforsikring skal den dekke alle kostnader knyttet til uforutsette hendelser, spesielt i forbindelse med en graviditet!
- Sørg for å ha noen fagpersoner du kan ringe til hvis ikke du får tak i dyrlegen - ikke kun venner og familie
- Lån deg en eller flere bøker og les deg opp på symptomer
- Hold katten din inne minst 2-3 dager før ting begynner å skje og vær tilstede så langt det lar seg gjøre - hele tiden!

Gjør du de 2-3 øverste bør du være godt rustet til en kattefødsel :) Lykke til!


















1 kommentar: