Det nærmer seg....

Jeg har lenge telt måneder til jeg skal reise, og sett frem mot datoen 28.april, men det var først denne helgen som var, at det virkelig gikk opp for meg at det nå nærmer seg veldig! Søndag 28.februar var det nøyaktig 2 måneder igjen, og i går innså jeg at jeg kun har 7,5 uke igjen på jobben!

Jeg har sååå mye jeg må få gjort på jobben før jeg drar, og jeg mangler fortsatt masse i fht turen. Rett etter turen var kjøpt og betalt gjorde jeg veldig mye, men så har det dødd litt ut fordi det har virket så lenge igjen. Nå er det plutselig "bare" 8 uker! Kan virke som jeg må ty til skippertakmetoden i dette tilfellet også gitt :-)

I dette øyeblikket sitter jeg på toget til Oslo. Jeg skal til Holmenkollen å møte landslagssjefene til de største nasjonene i skiskyting og snakke litt om neste års sesongoppkjøring på Sjusjøen. Det er morro å få jobbe så tett på eliten!
Ute snør det og det er helt hvitt lys - med andre ord helt grusomt kjørelys, noe som var grunnen til at jeg tok toget. På hodetelefonene spilles eros ramazotti, og om 8 uker befinner jeg meg på Havanna, Cuba! Det er sykt! Tenk hvor heldige vi er som kan ta oss råd til å reise bort og gjøre akkurat det man har lyst til! Jeg har de siste 3-4 månedene innsett hvor lett det egentlig er å spare seg opp til en slik tur. Dersom du har en OK lønn, gir deg selv shoppestopp på alt du er egentlig ikke trenger, og generelt sett er litt ekstra sparsom går det veldig fint.

Faktisk så fint at jeg ikke ser bort fra at det kan bli en ny tur senere så lenge alt ligger tilrettelagt for dørst skal denne turen gjennomføres, og jeg skal innrømme at jeg er veldig spent. Det er en grunn til at jeg har utsatt denne turen gang etter gang fordi jeg egentlig ikke ville reise alene, og nå er det akkurat det jeg skal. Sannheten er vel at selv om jeg i utgangspunktet reiser alene og setter meg på flyet både til og fra de ulike stedene alene, vil jeg neppe være noen "lonely traveller" med så mange andre backpackere som er å finne rundt om i verden.

2 måneder, eller 9 uker er jo egentlig ikke så lenge hvis man tar 2 måneder midt på sommeren eller midt på vinteren. Det vil nok bare virke veldig lenge for de som er hjemme fordi jeg er borte på en tid av året det skjer veldig mye. Når jeg reiser vil det kanskje fortsatt være snø enkelte plasser. I tiden frem til jeg er tilbake vil trærne få blader, gresset blir grønt, blomstene begynner å blomstre og man må til og med kanskje plante noe Cato?! :-)
Jeg fant et bilde fra første uka i juli i fjor. Vi bada, vi plukket markblomster, spiste middag ute under parasollen og nøt varmen fra sola.
Ikke at jeg ikke vil savne å kjenne varmen, for er det noe jeg vil i de to månedene så er det vel akkurat det :-)

Jeg kjenner  kriblingen i magen bare ved tanken :-) Den blir nok sterkere og sterkere for hver uke som jeg nærmer meg, og før jeg vet ordet av det er jeg snart på vei hjem!!