The simple way of living...

Jeg har nå vært på Cuba ikke mer enn 3 hele dager, men jeg har allerede merket meg noe, og det er deres måte å leve på, deres bostandard og deres enkle hjem.

I Havanna florerer det av dyre hoteller, faktisk dyrere enn i Skandinavia med over 2000 kr natten! Overraskende mange. Vi gikk rundt i Havannas gater den første dagen og konkluderte med at det jo er riktig så fint, og mye finere enn vi hadde trodd.
Det var først da jeg ruslet meg en tur alene på ettermiddagen jeg skjønte hvor ille det faktisk står til med Cubanerne.
Det bor rundt 3 millioner mennesker i Havanna by, 12 millioner totalt på Cuba! Husene er ofte bare en 2 roms med stue og kjøkken i ett og et soverom eller to. Det henger ledninger overalt, mens klærne henger ute til tørk i en ellers så eksosfylt luft.
Det var mens jeg gikk denne turen jeg så gamle mennesker sitte i vinduene og kikke ut, barna som leker i veikanten mens taxiene suser forbi.
I Norge er vi redd for å sende barne våre alene på vei til skolen eller til kompisen fordi han eller hun bor 5 min unna. Vi skal være der å passe på når de leker tilfelle noe skulle skje. På Cuba løper det barn ned i 4-5 år rundt leilighetene, kun 1 m fra veien!!!

I dag ankom jeg Trinidad. Trinidad står på UNESCOs sin verdensarvliste og det kan man fort forstå! Bildene du ser av fargerike biler og hus får du virkelig i bøtter og spann her i Trinidad. Det er færre mennesker i gatene, brostein over ALT, gamle biler og motorsykler som brommer forbi og massssse restauranter!
På Cuba er jo det meste som mange kanskje vet eid av myndighetene. DVS at dersom man ønsker å gi noe tilbake til befolkningen uten at staten blir rik av all turismen er å bo hos cubanske familier, såkalte casa particulares.
Jeg trodde jeg skulle bo sammen med flere,men det viser seg nå at jeg har et rom for meg selv, samt privat spansk og dansekurs!
Familien jeg bor hos består av mor, får, en voksen datter og 2 yngre gutter. De skjønner ikke et ord engelsk og jeg skjønner ikke et ord spansk så vi har ikke snakket så mye :-)

Nå sitter jeg ute i "hagen" deres. Kjempeflott!!! Det som allikevel fanger meg er det enkle hjemmet deres. De har kun det som er nødvendig av stoler, sofa, bord og mat. Ikke noe pynt på veggene eller i vinduskarmen, ikke noe stæsj man aldri bruker uansett. Ingenting!
Så tenker jeg litt på hva jeg har hjemme. Jeg er ikke 30 år en gang og eier et hus! Jeg har egen bil, masse klær, masse sminke og stæsj, sko, flere sett med service, en rekke kjøkken artikler osv!
Ut i fra smilene å bedømme ser det ikke ut som disse har det noe værre enn meg. Så hva er det egentlig vi hiver etter?
Vi klager på at vi har dårlig råd, men hva bruker vi egentlig pengene på?
Dyre merkeklær, en jakke ekstra ,for jeg har jo bare 4 fra før. En ny PC. Jeg har nå 3 stk hjemme + en pad jeg har med på tur! GALSKAP!
Personlig vil jeg heller leve et mer normalt liv med de kostnadene vi ikke komme unna, og spare penger slik at man kan reise ut i verden og få oppleve hvordan andre har det!
Misforstå meg rett. Jeg ville aldri før noen ting levd med de vilkårene de har her. Jeg er veldig glad for alle de godene vi som bor i Norge har, og det bytter jeg ikke ut med noe som helst! Jeg skal ikke gå mer inn på det, så la oss være enige om at borte er bra men hjemme best.

Vi har det altfor godt hjemme med det trygge og kjære, og det var nettopp det jeg ville ut av ved å reise på denne turen.
Jeg føler jeg er litt utenfor komfortzonen nå. Jeg er på et nytt sted jeg ikke har vært før. Jeg bor hos noen jeg ikke kan kommunisere med, og jeg aner ikke hva neste dag bringer. På en måte føles det helt jævlig, på den andre siden er det veldig godt.

Uten å ha diskutert dette ytterligere ønsker jeg så gjerne at mine barn får oppleve en annen kultur enn dens egen i ganske ung alder, nettopp for å forstå at man har det ganske godt hjemme, og at det ikke er vanlig at alle barn har tlf og pad.
Jeg er ganske sikker på at det er med å endre holdningene til både små og  store.

Hva som venter den neste uken blir spennende å se. Jeg vet ihvertfall at dette trolig er den laveste standarden jeg vil møte på turen, så hvis dette går fint vil alt gå bra :-)
Samtidig vil jeg at alle som har lest dette innlegget tenker litt på hva de egentlig kunne klart seg uten hjemme. Jeg tror det er ganske mye, og lærer å sette mer pris på det livet vi lever hjemme, med de godene som hører med!