Don't let your dreams be dreams...

Jeg trodde aldri denne dagen skulle komme, men nå er den endelig her! Reisen er bestilt, og jeg kan begynne å telle ned dagene. Nå er jeg ikke lenger en av de som bare prater om det, men en som handler og gjør noe ut av det! 

Jeg har alltid vært eventyrlysten og svært glad i å reise, og drømmen om å reise jorda rundt har vært tilstede helt siden jeg var ferdig på folkehøgskolen i 2007.
Jeg søkte jobb med hensikt i å tjene mest mulig penger i 2008, slik at jeg kunne jobbe et halvt år og reise et halvt år. Ettersom jeg trivdes så godt i jobben og ikke fikk noen å reise med la jeg det tilside og jobbet et helt år istedet.

Siden dette har jeg hatt en 2-3 runder hvor jeg har planlagt en jorda rundt tur med ulike land jeg vil innom, samt seiling i karibien.
Hver gang har jeg selv latt meg stoppe av drømmen fordi jeg ikke får med meg noen på tur, da jeg i utgangspunktet ikke vil reise alene. Jeg føler jeg trenger noen å dele alle minnene med ettersom de hjemme garantert vil gå lei av å høre på meg snakke og mimre om det jeg har opplevd.
Den følelsen og sitte alene hjemme etter en slik tur har altfor lenge tatt overhånd for drømmen, noe jeg har angret på helt siden 2007.
Siden jeg ble sammen med Cato i 2010 har jeg hatt perioder hvor jeg har vært så reisesyk at jeg rett og slett har vært håpløs å være sammen med. Cato har regelrett vært DRITTLEI av alt maset om å reise, og er faktisk nå veldig glad på mine vegne for at jeg endelig får oppfylt en del av drømmen min.
Jeg har en teori om at det er bedre å angre på noe jeg har gjort enn noe jeg ikke har gjort, og har gjentatte ganger sagt at jeg kommer til å angre på at jeg aldri tok sjansen den dagen jeg sitter der med unger på fanget og ser på alle som faktisk har fulgt drømmen. Etter hjerneslaget i 2013 har jeg også blitt påmint at man noen ganger er nødt til å ta noen sjanser her i livet, og ikke la det bli med tanken om "en gang... " . Derfor er jeg veldig glad for at jeg har 100% støtte hjemmefra på å følge drømmen, og ikke la manglende reisefølge stoppe meg.

Den virkelig store drømmen er jo å ta hele steget - å reise rundt hele jorda, og se hva verden har å by på, men jeg har innsett at verken lommeboka eller tida strekker til. Det er for sent nå.

Det som derimot ikke er for sent, og som lommeboka akkurat tåler er reisen jeg nå skal ut på.
Jeg startet i ny jobb i mai, og fant fort ut at det var en særdeles rolig periode rundt mai/juni. Jeg kontaktet derfor Kilroy rimelig fort for å få et prisforslag til en rundtur med start i Argentina, videre til Brasil, til Peru og Macchu Picchu som egentlig har vært den store drømmen og avslutning i karibien/Cuba.
Jeg fant fort ut at det ville bli en veldig dyr tur med tanke på de store avstandene, og lot meg motta et forslag basert på mine andre ønsker fra Kilroy.
Dette forslaget har jeg finjustert og jobbet med i et par måneder nå, og etter jeg fikk godkjent permisjon av jobben var det kun meg selv det stod på. Jeg har innstilt meg på at det er greit å reise alene, og at jeg garantert treffer masse folk, så med den innstillingen gleder jeg meg nå enormt mye til å ta et steg ut i den store verden og et kontinent jeg aldri har vært på :)

Det blir dessverre ikke noe jorda rundt tur, men jeg får oppleve utrolig mye de 9,5 ukene jeg skal på tur.
Jeg vil starte reisen alene før jeg blir med på en gruppereise. Videre vil ei venninne komme og møte meg, og blir med i drøye 2 uker. Deretter reiser jeg videre og avslutter de siste 3 ukene alene.

Reisen starter 28.april fra Oslo/Gardermoen. Videre går turen til Cuba der jeg starter med dansekurs og salsakurs. Jeg skal være med på gruppetur i Latin Amerika, og avslutter alene.
Ruta ser slik ut:
Oslo - Paris - Havanna (Cuba) - Guatemala - Honduras - Nicaragua - Costa Rica - Grenada - Trinidad & Tobago - Curacao - Aruba - Dominikanske Republikk - Paris - Oslo. 

Jeg vil være på tur i 66 dager, og lander på Gardermoen søndag 3.juli.

Selvom det er mye strand og krystallblått hav, er det så utrolig mye mer enn det!! Alt fra storbyer på Cuba, vinmarker, dyreliv og regnskog på Costa Rica, amerikansk-afrikansk kultur på Trinidad og avslappende og innbydende strender!

I dag ble jeg trukket et depositum på nesten 70 % av reisen som ikke er refunderbart med mindre jeg er dødssyk og ikke kan reise, så nå er det ingen vei tilbake!

Det er fortsatt litt surrealistisk at jeg om 198 dager reiser. Jeg tipper jeg vil stå på Gardermoen og grine og angre livet av meg for hva jeg skal begi meg utpå. Grunnen til at jeg allikevel vil gjøre det er mange. Som bildet på hovedsiden min sier. "Livet er en reise. Tør å ta risikoen".
Det finnes så mange andre gode sitater, og jeg er sååå enig i dem alle.

Jeg har fått spørsmål om jeg ikke er redd jeg vil bli enda mer reiselysten når jeg kommer hjem etter å ha fått smaken på reising. Jo, det er nok mye mulig, men da har jeg ihvertfall fått reise èn gang.
Jeg har allerede sett meg ut 2 andre tilsvarende turer, men har jeg først gjort det èn gang tror jeg det er lettere og ta steget ut neste gang - da også kanskje med samboeren :)

For de som vil følge med på forberedelser og selve reisen er det bare å lagre bloggsiden - den vil bli mer oppdatert enn de siste 5 månedene, og forhåpentligvis jevnlig mens jeg er er på tur :)