Life is a journey

Life is a journey

onsdag 29. april 2015

Når musklene begynner å verke før treninga er ferdig...

Har du noen gang trent så hardt og pusha deg selv at musklene og kroppen er helt gåen litt utpå kvelden eller dagen derpå? Mest sannsynlig har du nok det. 
Men har du noen gang pusha kroppen din så hardt at du kjenner at hver minste muskel i kroppen begynner å verke lenge før treninga er ferdig? Det gjorde jeg i dag.


Målet må jo være å kunne spille i kort sandvolley topp MED six pack
Det var nok ikke fordi jeg pusha meg så hardt. Det var nok fordi jeg rett og slett ikke har trent godt nok det siste året samme hvor mye jeg legger godvilja til og innbiler meg at en times styrke økt i ny og ne er godt nok.
I dag var jeg nemlig med på årets første beach håndball trening, og selvom jeg ikke kan være med på morgendagens økt fordi jeg selv trener et j14 lag tror jeg faktisk ikke jeg hadde klart å blitt med slik kroppen kjennes nå.
Jeg har ofte hatt vondt i litt ledd og muskler dag 1 og 2 etter ei skikkelig real økt, men aldri før har jeg hatt så vondt allerede rett etter økta, eller nå noen timer etterpå. Jeg føler jeg er mørbanka!

Så hva skjedde enkli? Med godt mot troppet jeg opp på økta utendørs. Det snødde tidligere på dagen så jeg var litt skeptisk til å trene i sanda, men med to par ullsokker og 3 lag super gikk det knirkefritt :) Etter noen løpsdrag over bana var det dags for oppvarming i treneren sine øyne, et helvete i mine nå som jeg ser tilbake på hva vi gjorde.


3 lag med 4 personer på hvert lag. Gudsjelov at vi var såppas mange så vi fikk litt tid til å hente oss inn igjen mellom hver gang.
En etappe var som følger. Løp til ene siden av bana, 1 burpees, løp videre, 1 burpees osv osv. Totalt 5 burpees ergo 6 drag. For de som ikke helt vet hva en burpees er. Du hopper ned på alle fire klar til å ta pushups, tar en push ups, hopper opp og tar et slags spensthopp. Å ta pushups i sanda er litt tyngre enn på hardt underlag gitt. Du faller forbausende fort ned med brystet i sanda, så du må jobbe enda hardere for å holde deg oppe uten at det bare ser ut som du gir et lite "jokk" med armene.
1. runde gikk fint. Jeg tenkte at dette faktisk går overraskende bra og var ved godt mot til runde nummer 2. 2.runde gikk helt ok. Jeg kjente etter jeg var kommet til ene langsiden at dette ikke var så morro allikevel og skjønte ikke hvorfor jeg i det hele tatt var med, men holdt ut og gjennomførte etappen min.
3.runden. Huff. Jeg kjente det kom et lite "piiip" fra meg for hver pushups jeg tok. Herregud det må ha hørtes helt merkelig ut for hun som løp fra det andre laget.
Nå vel. 3 runder var ferdig og jeg var faktisk ganske happy, men arma skalv og jeg kjente dette kom til å bli hardt.

Men så.. Neste runde var værre. froskehopp! Og du skulle ned i 90 grader med knærne, dvs nesten helt ned før du skal eksplodere opp igjen i et nytt hopp! Per runde fikk  man sikkert 15 hopp, og det pleier å være nok i seg selv hvis jeg er på trening alene.
Her skulle vi igjen ha 3 runder hver oss. Jeg trodde jeg skulle daue. Beina mine skalv, og jeg kjente at dette kom til å gjøre vondt, ikke bare vondt, men driitvondt i morgen.
3. runden klarte jeg bare halvveis. Beina mine nekta å bøye seg på tilbakeveien. det gikk bare ikke.
Jeg hadde mest lyst til å ta magaplask rett frem og bli liggende, men med tanke på at dette var første økt måtte jeg vise at jeg ikke er såå stakkarslig!

Da øvelsene endelig var over var det av med ekstra klær og helle i seg vann. Jeg hadde prøvd så godt jeg kunne, og var strålende fornøyd med at det var ferdig.
Trodde jeg ihvertfall! Nå skulle vi nemlig sette oss i sirkel og avslutte med litt ekstra styrke.
10 situps, 10 push ups og planken i 1 minutt x 3 runder!
Situps og pushups gikk greit. Planken gikk fint de første 30 sek. 2.runden klarte jeg 15 sek, og 3.runden kanskje 10 sek hvis det tok så lang tid å komme seg opp før jeg datt ned igjen.
For en grusom start på det jeg hadde gleda meg til å bli med på!
Hvorfor i all verden skal jeg utsette meg for noe sånt?
Og jo... jeg glemte at mellom froskehoppene og sirkelen var det faktisk enda en øvelse, men den stod jeg pent over da jeg tenkte det måtte være viktigere å være med på hele økta enn å gjøre den øvelsen.

klokka viste 18.45. Halve treninga var gått med til styrke, og det var nå tid for det morsomme. Endelig!
Jeg kjente allikevel at da vi begynte å kaste ball hadde jeg nesten ikke krefter igjen i overarmene.
Det kom seg heldigvis utover økta, og de siste 20 minuttene som ble brukt til spill var bare supergøy! Det er jo bare å satse og kaste seg gjennom forsvaret :) Hvis du faller lander du i sanda, og det beste av alt er at på beach håndball har man ikke lov til å bruke armene i samme grad som på innendørs håndball, så du kan jo ikke få vondt med mindre du hopper inn i kroppen på forsvaret!

Vel.. vel overstått trening. Jeg overlevde! kryss i taket som samboeren min ville sagt.
Nå sitter jeg i sofaen hjemme, og jeg kjenner det gjør vondt under hele høyre lår. Underarmen på venstrearmen har hatt sin omgang med verking. Litt merkelig i og med at jeg er høyrehendt, men det kom kanskje fra da vi tok pushups? Ellers gruer jeg meg til å bevege meg for mye i morgen. "Godt" jeg er arbeidsledig så jeg bare kan sitte på ræva å se i veggen..

Nå vel. Det som er så rart er at jeg på vei hjem i bilen satt og tenkte på hvordan jeg kan få til å bli med på enda en økt til i uka. Treningen jeg har med j14 kræsjer nemlig med den andre beachøkta, og jeg vil gjerne få med meg den. Er det ikke rart hvordan kroppen og hodet er skrudd sammen?
Du kan ha det vondt i 80 % av tida, men kroppen er ikke laget for å huske de dårlige opplevelsene, og fokuserer dermed automatisk på de positive. Det er jo helt sjukt, samtidig som det er helt fantastisk!
Samtidig har jeg konkludert med at for å slippe å ha det så vondt på hver trening må jeg faktisk ha det litte bitte granne vondt ellers i uka. Jeg MÅ legge inn en løpeøkt, og en styrkeøkt ekstra slik at sjokket ikke blir så voldsomt den ene dagen med beach.
Og så må man prøve å fokusere på det positive - man får sabla god hjelp til å nå "hashtagSK2015" - sommerkroppen 2015 :)

Jeg har håndballtrening med j14 i morgen hvor det er en del øvelser som egentlig skal vises. Hmm... tror kanskje jeg må øve meg på å forklare, for slik kroppen kjennes ut nå vil jeg sikkert ha problemer med å snu meg i senga i natt og komme meg inn og ut av bilen i morgen.

Men - det er godt å kjenne at musklene fremdeles er tilstede og ikke har gått i dvale siden jeg sist spilte håndball :D Jeg kommer nok til å bli påmint at de enda lever noen dager nå, også er det påan igjen om en uke!
Takk og ov for at vi avslutter hver økt med spill og gøyale ting slik at det er det du sitter igjen med og husker etter treninga.
Nå skal jeg krabbe til køys og la musklene få stivne ordentlig slik at de blir skikkelig ille i morgen.
God natt :)

Pssst:
Ettersom jeg ikke fikk publisert dette innlegget før i dag kan det meldes om en overraskende bra natt :) Beina i dag er derimot krise. Jeg klarer så vidt å gå ned trapper, så er glad vi har do i første etasje så jeg kan holde meg her enn så lenge. Det gjør forøvrig vondt å sette seg også så får nok bare bli sittende stille :p
Stakkars kjæresten min som kommer hjem fra 10 dager på HV øvelse i dag og sikkert gleder seg til litt omsorg. Det kan han bare drite i.. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar