Bexrud Around The World: Livet på landet... for katten!

Vi har nå bodd på det jeg vil kalle "landet" eller ihvertfall "bygda" i halvannen uke, og jeg kunne virkelig ikke hatt det bedre! Vi har fått mer besøk nå i løpet av de 11 dagene vi har bodd her enn vi fikk i løpet av 6 mnd'er i gamle leiligheten (kan kanskje skyldes at vi har fått et helt nytt hus), det er alltid noe å finne på (også kanskje fordi vi har 4 mål med tomt), og man ser stjernehimmelen mye klarere enn i byen (kan ha noe med at vi bor for oss selv..)....

balansere på kleshengere er null stress....

Uansett. Litt av grunnen til at jeg har så mye tid til all ting henger selvsagt sammen med at jeg fremdeles er 100 % sykemeldt etter hjerneslaget (frem til mandag 18/11), så bruker dagene til å være mye ute på dagtid og inne og fikse ting i huset på kvelden.

Ettersom vi har flytta til bygda anskaffet vi oss i september en katt, ettersom alle hus på landet, og spesielt småbruk må ha en katt. Vi har lekt masse med hun (Zelda) de siste månedene mens hun må ha vært inne, har kost masse, latt henne innimellom fått sove i senga og gitt henne en haug med leker - alt for å få en skikkelig bortskjemt katt!

Det har til dels funka :) Hun har blitt sykt sterk, fått et veldig bra jaktinstinkt, hopper driithøyt og er generelt i veldig god form (hilsen dyrlegen).

Vi har derfor tatt henne med ut noen timer om dagen samtidig som vi er ute for å venne henne til å være ute i det fri, og det har gått fremover for å si det sånn...

Dag 1:

Jeg går rundt huset med katten hakk i hæl livredd for å bli etterlatt alene. Da vi runder hushjørnet etter en runde skjelver hu så fælt at jeg må løfte henne oss opp og ta henne med inn. Okey, godt forsøk :)

Dag 2:

Hun skjønner nå hvor døra fører hen (ut), og mjauer derfor da vi lar henne bli med til yttergangen.

Hun blir med Cato ut og rundt huset, men innser fort at snø, det er kalt!! brrr... mye bedre under terassen for der er det ikke vått og kaldt. Sa jeg bortskjemt??! Hun er ute nesten 20 min og virker å kose seg, men da døra går opp smetter hun inn.

Dag 3:

Cato er ute på omvisning med en kompis og katta følger etter overalt. I låven, i garasjen, i utleieboligen og til slutt inn..

Jeg kjenner jeg begynner å bli litt skeptisk på dette tidspunktet, og begynner å innse at vi har skaffet oss en innekatt! MEN... så skjer det noe!!

Dag 4:

Jeg tar med katten ut mens jeg skal rake litt løv og det går kjempefint :) Zelda løper rundt og rundt huset, oppå verandaen og opp på gjerdet! men såå... finner hun ut at "øøøy... det går jo an å klatre i type ALT"!

Hun starter å klatre på skigardgjerdet og der snakker vi kun en trestolpe uten noe å holde seg i, men det går fint!

Så prøver vi epletreet, men det var kjedelig. Fremfor huset derimot har vi et tre på drøyt 5 meter, og der fikk Zelda endelig lov til å prøve seg litt.. Litt for mye kanskje, for hun ble sittende i toppen i kanskje 15 minutter før hun skjønte at hun ikke kommer seg ned!

Jeg måtte frem med trappestigen men kom ikke høyt nok opp. Deretter måtte jeg finne en lang trestokk og legge på skjevt i treet slik at hun kunne skli nedover på den...

Etter mye om og men, 1 trappestige, 2 trestokker og frustrasjon kom Zelda endelig ned!

Jeg tenkte da at "uff, stakkars nå er hun sikkert redd...".

Men det gikk seriøst ikke mer enn 1 minutt, før hun føyk hun opp i et grantre!!!!!!!

Kort fortalt, så kom hun seg helt i toppen, og da snakker vi kanskje 10-15 meter!

FOR EI KLATREMUS!!!!!

Zelda på vei opp mot toppen

Dag 5:
Det tok ikke lang tid denne dagen før Zelda nok en gang var oppi et tre. Vi startet selvsagt med det treet vi ble sittende fast i i går, men denne gangen kom vi oss heldigvis ned igjen.

Av alle trærne vi har på tomta (det er ganske mange) har hun nå vært oppi samtlige!!

Jeg vet det er veldig vanlig for mange katter å klatre i trær, så det er ikke noe rart med det, men hu her er fryktløs, og bryr seg ikke om hun blir sittende fast og ikke kommer seg ned en dag, for da må vi bare prøve på nytt en annen dag. I tillegg har jeg pr.dags dato ikke sett en katte løpe i toppen av et grantre uten å få hjelp til å komme ned igjen!

Jeg kjenner jeg gruer meg litt til jula, og til juletreet kommer i hus! Det er best vi ikke fyller treet med alt for mye pynt, men skaffer en stødig juletrefot! Håper bare katteskinnet finner ut at det ikke er spesielt digg med barnåler, og at hun holder seg unna... hmmff!!!

Vel... ellers har jeg funnet ut at det er mus i veggene! Hvordan jeg har funnet ut det? Zelda, som jaktkatten hun er sitter hver dag fremfor en ny vegg med øra rett til værs og lytter, og hvis jeg lytter ordentlig etter hører jeg også det rasler i veggene... ÆSJ!!! Enda godt vi har ei katta på gården, som kan drepe og ta disse småkrypene!

GOD JUL! :)