Life is a journey

Life is a journey

tirsdag 16. april 2013

Vær ærlig - klag mer!!

Vi lever i et land der folk er redd for å fortelle sannheten, og rett og slett frykter et ærlig øyeblikk med folk vi ikke kjenner. Vi mener det er uhøflig og ikke spise opp maten selvom den smaker vondt, vi kjøper hjemmehårfarge dersom frisøren farget håret vårt feil farge, og kaster maten dersom den lukter eller smaker litt vondt.

.....Og alt dette til tross for at butikker og servicebransjen stadig oftere går ut med klagegaranti! Det skal med andre ord ikke være flaut å gå tilbake til den som gav deg dårlig service, der du fikk dårlig mat eller hun som klipte bollesveis når du egentlig skulle ha skulderkort hår! 
Jeg byttet senest forrige uke en hel kartong med rødvin, og i den forbindelse kom jeg over en artikkel på nett som sa at "nordmenn drikker alt for mye dårlig vin". Grunnen til det er fordi vi rett og slett ikke gidder å ta oss bryet med å dra heeelt ned til polet for å klage på vinen. Vi har jo tross alt drukket et glass.. Eller så var det kanskje din egen feil at vinen ble korka, fordi du ikke klarte å åpna flaska ordentlig.. 
Jeg var selv litt redd det var noe galt med smaksløkene mine i forbindelse med vinen jeg bytta,  men kjente fort da jeg åpna den nye, at det faktisk var noe riktig ille med den forrige! Halve kartongen gikk nemlig ned på høykant på en og samme kveld, riktig nok ikke alene, men allikevel :) Denne var god!!! 

Så gjelder det servicebransjen.. Her er vi definitivt håpløse! Jeg VET at mange jenter, inkludert meg selv, har hatt en dårlig opplevelse hos frisøren, der man enten er misfornøyde med hårfargen eller hårklippen. 
Vi prøver å forklare så godt vi kan hva det er vi egentlig ønsker, og viser bilder av hvordan vi ønsker å se ut før frisøren går løs på manken. Vi vet jo alle at frisørene bare prøver å gjøre sitt aller beste ut i fra forutsetningene, men i det vi ser at fargen ikke er den vi så for oss, eller at hun i utgangspunktet klipper alt for kort ser vi ingen annen utvei enn å stirre redselsfult inn i speilet og smile forsiktig når frisøren ser på deg. Når hun endelig er ferdig får du deg bare ikke til å være ærlig og sier ja det ble fint, og prøver å smile ditt beste smil.
Hvorfor skal vi ikke kunne si fra? Vi betaler dyre dommer for at de skal fikse på noe av det kjæreste vi har, og det som påvirker hele ansiktet dersom det blir feil!! Jeg skal innrømme at jeg er en av de som ikke tør å begi meg ut på en ny hårfrisyre, kun i redsel for at jeg skal se helt grusom ut, eller at frisøren ikke får det til å bli akkurat slik jeg har tenkt meg.. Grunnen til det henger kanskje sammen med den gangen jeg gikk til frisøren for å begynne fargingen fra mørkebrunt hår til blondt og endte opp som en gulrot!!
Jeg gav klar beskjed om at jeg tenkte å ta det gradvis og at jeg selvsagt visste jeg ikke kunne bli blond på dagen. Den gangen kunne jeg ikke så veldig mye om bleiking og farging av hår, ettersom jeg for det meste kun hadde gjort det på badet hjemme med hjelp av mamma. Uvitende om hva som ventet meg så jeg håret begynte å bli blått, og hadde jeg kunnet noe som helst om blekemiddel ville det ringt en bjelle her. ALLE jenter over 18 år som har farget håret noen gang vet at bleking gir blå farge før man skyller det ut. I tillegg vet de fleste at det ikke går an å bleke mørkt hår... Det visste tydeligvis ikke hun jeg var hos! 
Håret mitt ble oransje (!!!), og jeg så ut som en levende gulrot! Dette var drøyt en uke før 17.mai så det gjorde ikke ting så mye bedre. Høflig som jeg var betalte jeg for meg uten å si noen ting, og satte meg i bilen og gråt. Jeg gråt, og ringte mamma, og sa hun måtte gå innom butikken selv, ettersom jeg ikke turte å bevege meg noe sted med den hårfargen. Som mødre flest, sa hun det mødre må si i en situasjon som det; det er sikkert ikke så galt :) 
Tonen ble en helt annen da hun kom hjem og så meg... Hun ringte umiddelbart tilbake til frisøren og krevde at jeg fikk komme tilbake sammen dagen og farge håret på nytt - kostnadsfritt! Jeg fikk selvsagt det, men hun som hadde farget meg tidligere på dagen hadde selvsagt reist - kanskje like greit. 
Jeg har aldri mer satt min fot i den frisørsalongen, så etter jeg hadde fått farget håret så jeg så ut som gullhår, gikk jeg til min faste frisør og fikk farget det for 3.gang på en uke. Jeg gikk som gullhår på 17.mai, men det hadde sin sjarm det også :) 

Hva kan vi så lære av dette? Jo - Frisøren din blir ikke bedre av å ikke få høre hva hun gjorde feil. Hun syns heller ikke det er noe gøy å gå i uvitenhet om at du var misfornøyd, og lure på hvorfor du aldri kom tilbake! Å sende maten tilbake på kjøkkenet fordi kjøttet ikke var stekt slik du bad om, gjør at kokken skjønner at kundene ikke ønsker blodig eller gjennomstekt biff. De jobber i servicebransjen, og trenger å få høre sannheten. Vi bør derfor bli litt bedre alle mann til å være ærlige med hverandre. Det er ikke ment negativt, så lenge vi er konstruktive i kritikken! Jeg er ikke så god på det selv, men lover etter dette innlegget å klage neste gang jeg er misfornøyd med noe. Vi betaler for en tjeneste, og da skal vi også være fornøyd med det vi kjøper! 

Så, vær ærlig - og klag mer!!  



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar