Bondepolitikk sett gjennom øynene fra en "byjente"

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe. Alt for lenge siden! Det er så lenge siden at lista over potensielle temaer for blogg-innlegg begynner å bli så lang at det snart er på tide å begynne :)
I dag lar jeg lista ligge, for nå er det en ny sak som virkelig har engasjert meg. Bondepolitikken, og jordbruksforhandlingene for 2014. 

Jeg har bodd på Brøttum som forøvrig er å betegne som ei bygd med mange småbruk, siden november 2013. Jeg skal innrømme jeg sikkert ikke har forstått hva alle forslagene fra frøken Listhaug innebærer, så jeg har lest meg opp litt. Det jeg har skjønt er at hovedforslaget bøndene reagerer på innebærer kutt i små og mellomstore gårdsbruk og mer konsentrering rundt de store, i tillegg til marginal økning i inntektene. Mens kravet fra næringa ville gitt bøndene en inntektsvekst på 35.000 kroner har staten kommet med motforslag på snaue 10.000 kroner. For mellom 80 - 90 % av bøndene vil dette si en inntekstendring på mellom -5000 og +10.000 kroner  noe som ikke samsvarer med lønnsøkningene i de andre næringene i landet. At Listhaug som selv er fra et småbruk ikke skjønner at hun dreper jordbruksnæringen og lar landet gro igjen ved å kutte i de få fordelene det gir norske bønder å holde drifta ved like er helt uforståelig!

Jeg skjønner veldig godt frustrasjonen til bøndene, og spesielt når man blir møtt med kommentarer som at "man bør få seg en ordentlig utdanning og begynne å jobbe slik som vanlige folk". Da forstår jeg at man blir forbanna! For å oppsummere litt hvordan jeg som opprinnelig kommer fra byen opplever dette, og hva jeg tenker rundt hele denne saken skal jeg nevne noen punkter.


1. Kortreist mat
Jeg har lært at kortreist mat er viktig og ikke minst svært populært. Bondens marked i byer og på markeder blir stadig mer populært, og vi er enda mer opptatt av klima og bærekraftighet. Jeg trodde dette var noe også regjeringa var positive til, og derfor oppfordret oss til å kjøpe norske produkter, nettopp for å holde driften ved like? Jeg kjøper gjerne egg fra gården "borti her", eller grønnsaker av bonden på bondens marked fremfor varer som ble høstet eller produsert i Sør Amerika for 2 uker siden, og som nå ligger i disken på min lokalbutikk.

2. Importert mat og tomme butikkhyller
Vi ønsker gjerne kortreist mat og norske råvarer. Norsk jordbær, norsk storfe, norsk melk osv! Det meste fra Norge er bedre... Synes mange av oss ihvertfall. Selvsagt finnes det mange råvarer fra utlandet som ihvertfall jeg gjerne ville hatt tilgang på, men så lenge vi ikke er medlem av EU er det begrenset med utvalg.
Vi forventer likevel fulle butikkhyller, og blir irriterte når det spesielt til høytider er tomt for ribbe, pinnekjøtt, smør eller egg. Vi husker da alle den store smørkrisen i 2011? Folk hamstret smør, og valfartet til sverige for å sikre seg nok smør til jul slik at de fikk bakt alle de syv slagene, og litt til.
Grunnen til denne "krisen" kom i kjølevannet av at det er satt begrensninger i melkeproduksjonen.
Antall gårdsbruk i Norge er kraftig redusert de siste 20 årene, så hvorfor skal vi sette begrensninger for de forholdsvis "få" bøndene som fortsatt ønsker å drifte? Om den trenden fortsetter er jeg redd vi snart må kjøpe importert melk fra andre land... og den vet vi alle ikke er like god!!

3. Bevare kulturlandskapet
En annen fordel ved å ha så mange små gårdsbruk rundt om i landet er at jorda og skogen ikke gror igjen! Selvom man ikke har 100 kyr eller sau i fjøset, er de 30 dyra man har mer enn nok for å holde landbruket og skogen ved like gjennom beite for dyra.
En del av kulturlandskapet i Norge og det vi alle er så stolte av er nettopp de grønne og flotte åkrene om sommeren, gule om høsten og hvite så langt øyet kan se om vinteren. Det er det som kjennetegner landet vårt, og uten bøndene ville dette grodd igjen!

4. Arbeidstid
I løpet av de 7 månedene jeg har bodd på Brøttum har jeg skjønt en ting, og det er at bøndene kanskje er de som har lengst arbeidsdager av ALLE! De er allerede på plass i fjøset når jeg drar på jobb klokka 07.30, og er fremdeles på samme sted når jeg kommer hjem fra jobb om ettermiddagen. I tillegg kommer det ekstraarbeid som for eks brøyting av veien, lagring av gress, flytting av høyballer, utvidelse av gården, vedlikehold osv osv, og mye mer enn bare å ta vare på dyra på kveldstid og i helgene.
Selvom jeg også hater lukta av ny-gjødsla jorder om våren, kumøkk og lukta fra siloen er det takket være disse menneskene at vi får fårikål på bordet om høsten, pinnekjøtt og ribbe til jul og ellers gode, norske råvarer hjemme på matbordet.

Så tilbake til denne jordsbruksforhandlingen. Til og med jeg som verken har slekt eller gode venner i denne næringen skjønner at forslaget fra Listhaug er uforsvarlig dårlig, og ikke henger på greip!
Jeg kjører forbi tre gårdsbruk fra hovedveien og opp til meg som tar maks 5 minutter. Ingen av de er spesielt store, men landskapet ville vært noe helt annet hadde det ikke vært for dem. Jeg legger ved et bilde av utsikten fra tomta, og ut over gressområde til den ene gården, og det sier sitt. Tenk om dette ikke ble holdt vedlike?

Jeg håper Listhaug og regjeringen møter bøndene med forståelse og handling, men frem til da gleder jeg meg til å se hva bøndene finner på under de mange aksjonene i hele landet i morgen torsdag.
Jeg står gjerne i kø, eller må droppe eggerøren på 17.mai så lenge det fører til at bøndene får den lønnsøkningen de vil ha slik at like mange gårdsbruk blir bevart. Ihvertfall frem til 2015.

Jeg heier på bøndene, og håper de får det som de vil :)