Det er ikke mange år siden "trådløst internett" var et av søkekriteriene når vi skulle ut å reise, og selvom det sikkert er noen som setter det veldig høyt fremdeles er det nok de færreste hoteller som ikke kan tilby dette til gjestene sine i dag. Internett har nå blitt like viktig som TV på rommet var før. Tv var omtrent like viktig som senga, og i mine øyne har nå internett tatt over den rollen, og er nok for noen viktigere enn om det er frokost inkludert.
Men hvorfor er internett så viktig for oss når vi er ute å reiser?
Personlig reiser jeg på tur av to grunner.
1. For å komme seg vekk fra hverdagen og tilbringe tid med noen jeg er glad i
2. For å oppleve noe nytt.
Så.. Da spør jeg igjen. Hvorfor er vi så avhengig av internet på hotellet/restauranten når vi er ute å reiser?Er det så viktig å fortelle og vise alle andre hvordan du har det? Kan det ikke vente til du er hjemme igjen?
Jeg skal ærlig innrømme at jeg til tider selv er fæl når det gjelder å dele bilder og film med andre. Jeg la selv ut masse bilder mens jeg var i Thailand i fjor våres, men når jeg tenker over det er det egentlig ikke for noen annen grunn enn å skryte litt av hva du opplever og friste de der hjemme der og da!
Jeg mener egentlig man bør legge igjen mobilen på hotellet når man er ute og reiser, og heller ta med det gode gamle kameraet hvis bilder er grunnen til at man må ha med mobilen. For hvor koselig er det at de du er på tur med sitter med hodet dypt ned i telefonen eller ipaden under middagen, og ikke følger med på samtalen? Istedet for å bruke tid sammen på kvelden etter at barna har lagt seg til å snakke om dagen og nyte et glass vin, er man mer opptatt av å sjekke facebook for å få med seg hva de der hjemme har gjort den siste dagen. Innerst inne vet du nok at det er du som har opplevd mest den siste dagen, men du kan ikke la være forde, for det kan jo hende du går glipp av noe?
Det er nok ikke tilfeldig at ordet "digital detox" ble tatt inn i ordlisten til Oxford Dictionary i fjor høst! Med det menes det at reiselivsindustrien nå ser en stadig trend i å reise bort og oppsøke steder som ikke har nettilgang, rett og slett for å få en avkobling på ferien - slik vi egentlig alle ønsker når vi reiser bort! Magasinet reiselyst tror folk snart vender mer og mer tilbake til den lille badeviken uten noen form for luksus, og at dèt i fremtiden nettopp vil bli sett på som luksus fordi det blir mer og mer vanlig med nettilgang hvor hen du går.
Jeg er faktisk litt enig. Reiser vi til for eks Thailand som fremdeles er et eksotisk land å regne oppsøker vi de landsbyene og tettstedene som er mest typiske for det landet vi besøker for å komme tettere på hvordan de lokale lever og så langt som mulig vekk fra vår egen hverdag. Å ta bilder og dele dette med andre er jeg selvfølgelig enig i at man skal gjøre, men vi bør kunne sette livet litt på vent og nyte øyeblikkene vi er så heldige å få oppleve og heller dele alt når man kommer tilbake til hverdagen.
Jeg må dessverre bite i det sure eple og innse at jeg selv har gått i fella jeg så inderlig skulle ønske jeg hadde unngått. Her om dagen innså jeg hvor ille det faktisk kan være.Samboeren min og jeg fikk bålpanne til jul, som vi har gleda oss til å prøve en god stund. Sist helg lagde jeg en svær sitteborg og satte på plass bålpanna i midten. Lørdag kveld gikk vi ut å fyrte opp, og satt oss ned på saueskinnsteppet for å nyte stillheten og flammene. Før jeg visste ord av det satt vi begge to med hver vår mobil i hånda, mer opptatt av å dele øyeblikket med andre istedet for å dele det med hverandre. Jeg kommenterte det høyt, fordi jeg tok meg selv i at "dette blir for dumt", og spørsmålet nå er om man klarer å komme seg ut av denne bobla eller om man er fanget for alltid.På jobben diskuterte vi hvor håpløse dagens generasjon ungdom er når det kommer til sosiale medier. Vi husker iallefall hvordan det var før. Dagens ungdom vet ikke hvordan det var uten mobiltelefon, så hvordan skal de kunne omvende seg til å bruke mer tid på hverandre enn å være usosial på "sosiale" medier?
Jeg frykter litt for fremtiden, og at jeg er nødt til å kjøpe mobiltelefon til barna mine allerede i barnehagealder. Ikke fordi jeg selv vil, men fordi det forventes av omverdenen. På samme måte som omverdenen forventer å bli oppdatert på hva du gjør via en tiltaksløs metode - åpne datan eller mobilen og sjekke facebook og få den informasjonen man trenger. Heldigvis er ikke alle fanget i denne fella, men jeg er ganske sikker på at man kjenner seg litt igjen, uansett alder.
Mitt tips er å legge vekk telefonen i 1 time og kjenn på følelsen. Det er egentlig ganske godt å ikke være så usosial hele tida :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar