Filippinene - Et must for alle reiseglade!!

Når jeg nå sitter på rommet i Yogyakarta, Indonesia og kikker tilbake på bilder fra Filippinene må jeg bare skrive et innlegg, selvom jeg egentlig har bestemt meg for at jeg ikke kommer til å blogge fra denne turen. Det tar mer tid enn det gir glede, så jeg kommer kun til å poste noe dersom jeg føler for det. 
Sorry guys, but this post will be in Norwegian - Use google translate ;) 

Filippinene var mitt første land på den 8 måneder lange Asia reisen min. I forkant av turen ble jeg litt skremt av alle nyhetene som florerte på nett om Filippinene. De advarte mot å reise til turiststed etter hverandre, alle sammen på min liste! Kidnapping, skyting osv... Jeg må innrømme at jeg ble litt skremt, men ettersom jeg hadde planlagt å reise med en gutt fra Sveits tok jeg litt lettere på det ettersom vi var 2.
Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde reist dersom det bare var meg, men i etterkant er jeg så uendelig glad for at jeg reiste, og jeg kan ikke skryte og anbefale å reise nok til andre!

Jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente av Filippinene annet enn det jeg hadde googlet på forhånd. Filippinene er ikke som Thailand, hvor annenhver person du kjenner har vært der selv eller kjenner noen som har vært der. Jeg kjenner kun 2 personer som opprinnelig kommer fra Filippinene, men med sine 7017 øyer er det vanskelig å be om noen konkrete tips.
Jeg hadde i lengre tid fulgt en gruppe på facebook som het "Philippine backpackers", og her kommenterte flere at de lokale på PH er blant de hyggeligste i verden. Dette kan jeg også bekrefte etter 30 dager i dette fantastiske landet der jeg besøkte 12 ulike byer fordelt på 7 øyer!
Som norsk statsborger kan du fritt entre Filippinene inntil 30 dager, derfor oppholdt jeg meg ikke her lenger enn det. Du kan søke om utvidet Visum, men de fleste holder seg innenfor grensa for å slippe å betale ekstra.

Som turist i et annet land er man av natur litt skeptiske til folk, og det skal man også være for ikke å bli lurt. Det har mamma lært meg :p
Selvom 99 % av de jeg møtte og ble kjent med underveis ikke virket å ville lure meg finnes det alltid noen som er ute etter pengene dine.

Livets rytmer

I dag er det nøyaktig 3 år siden jeg fikk hjerneslag og ble hastekjørt til A-hus. 
Det er i dag også nøyaktig 4 måneder siden jeg satte meg på flyet til Cuba, og omtrent 2 måneder siden jeg satte foten igjen på norsk jord med en "sekk" full av minneverdige opplevelser. 

Det er 3 år siden livet mitt kunne tatt en drastisk endring, men takket være den sta og bestemte personen jeg er sitter jeg her i dag og ser tilbake på 2 måneder med reising i mellom Amerika og vugger til karibiske sanger og rytmer på spansk.
Jeg har alltid vært en sta person, og det er ikke alltid like positivt, men i dette tilfellet var jeg helt sikker i min sak om at noe var alvorlig galt med kroppen min. Du kjenner deg selv best, og noen ganger må man stole på sin egen dømmekraft samme hva andre, og spesielt fagpersonene sier.
At jeg sendte avgårde det brevet til sykehuset 4 dager etter jeg fikk hjerneslag (men som ikke ble påvist før etter 5 dager), kan hende var det som reddet livet mitt. Jeg hadde ikke dødd, men det kunne fått fatale konsekvenser, da det er veldig stor sjanse for et nytt slag innen 1-2 uker dersom man ikke får begynt på medisiner.
Man vet aldri hva som kunne skjedd, og det vil jeg heller ikke få vite.
Jeg vet bare at jeg er sjeleglad for at jeg ble tatt på alvor den 2.gangen og at jeg tilsynelatende ikke har noen synlige "sår" i dag annet enn medisinene jeg må ta daglig resten av livet.
At medisinbruken vil få konsekvenser og vise seg tydeligere på kroppen etterhvert er jeg dessverre ganske sikker på, men i stedet for å bekymre meg over det velger jeg å leve i nuet og være glad for det jeg får oppleve.

Trinidad del 2 - Las Cuevas, Sugar Cane og Cafeliv

Jeg oppholdt meg i Trinidad i 1 hel uke, så jeg selvom jeg syns dagene gikk veldig sakte har jeg gjort ganske mye når jeg seg tilbake på bilder og alle opplevelser jeg har gjort :) En stor del er egentlig kultur, det være seg Las Cuevas som er et diskotek i en grotte, sukker plantasje, danseshow, besøkt en rekke cafeer og hørt på cubansk musikk, hatt en guidet gåtur i byen med spansklæreren min og lært å danse cubansk salsa!

Jeg føler derfor jeg kan si jeg har gjort en god del, og sett mange steder og ting de som bare oppholder seg i byen kanskje ikke får med seg, jeg har møtt enormt mange mennesker, ny mennesker hver eneste dag faktisk!!
Bare i løpet av den ene uka i Trinidad møtte jeg (ble kjent med) 13 personer!
5 av de er riktig nok norske :)

En av dagene jeg var på vei tilbake fra min daglige internett seanse overhørte jeg nemlig noen som snakket norsk. Da de begge var lyshårede var jeg ikke i tvil, så jeg gikk bort for å få bekreftet at de var fra Norge. Thorbjørn og Thuva hadde begge vært på språkkurs i Nicaraqua i 3 måneder og snakket i mine ører flytende spansk, så jeg ble med ett litt glad for å ha noen å prate med, og som kunne være min tolk!
Vi dro sammen til stranda litt senere på dagen, og jaggu traff vi ikke på 3 andre norske som var på backpackertur fra sør amerika og nordover!! Magnus, Hedda og Inga var alle fra Oslo, og til min (og dems) litt store overraskelse var jeg hele 9 år eldre enn dem, da de alle var født i 1996!!
Følte meg litt som moren deres i et øyeblikk, men på en slik reise spiller ikke alder så stor rolle, da man er på samme sted i livet, opplever de samme tingene, og ser de samme stedene.
Ettersom Magnus skulle hjem til Norge dagen etterpå, og ingen av oss hadde truffet på noen norske den siste tiden bestemte vi oss for å gå ut sammen senere på kvelden.

Monteverde, Costa Rica

Costa Rica was our final destination on this trip, and like the other countries, we were gonna visit two places here, as well as the capital San Jose, where we had so say goodbye to eachother. But thats in a later post. This post is about Monteverde, and i only have one word to describe the place and the country, WOW!! 

The boarder crossing into Costa Rica was a bit different than the other ones we had done.
I am so glad i was with a group with a CEO that took care of everything. He warned us while we were in the bus how the people at the boarder would behave, and told us exactly what we should do.
As soon as we stepped out of the bus people started to ask if we needed to change money.
Chris has told us not to change at the Nicaraquan side, so we just kept saying no.
We walked a bit before we had to show the passport first one time, then another, before we entered a big building. Inside Chris took all our passport, while we were waiting together in another room.
He came back with a funny and not scary guy at all, who just needed to see our faces before he gave us our passport back.

The next step was to find someone who could change money.
In Costa Rica they have insane high bills, like 1000, 5000 and 10 000 Costa Rican Colon (CRC), so it is impossible to find out the exact price in my own currency.
One regular Coke could for excample cost 650 CRC, which is 1,1 dollar, 1 euro or 10 NOK.
Lets say - i never found a good way to calculate, so i used my "currency" app on the phone all the time :p
Further we had to walk aproximately 1 km with our backpack to really cross the boarder.
On the Costa Rican side we had to stand in line for about 30 minutes before we got in one by one, showed our passport, got a stamp and was ready to go! Finally!!

Luckily we got our own minibus, and the trip to Monteverde took about 4 hours.
On our way we stopped by a beautiful waterfall, where we had lunch and got to swim!
It turned out there was some small bugs in the water, so one by one came running up from the water, scratching themselves all our the body! haha!

Homestay in Ometepe island, Nicaraqua

Our next and last stop in Nicaraqua were a island called Ometepe, which is located in the lake of Nicaragua and is composed of two vulcanos. The two vulcanos shape the island like an hour glass. On the northern part you'll find the active vulcano, Conception, while the southern half is dominated by the extinct vulcano Maderas which is swathed in a cloud forest.