Trinidad del 2 - Las Cuevas, Sugar Cane og Cafeliv

Jeg oppholdt meg i Trinidad i 1 hel uke, så jeg selvom jeg syns dagene gikk veldig sakte har jeg gjort ganske mye når jeg seg tilbake på bilder og alle opplevelser jeg har gjort :) En stor del er egentlig kultur, det være seg Las Cuevas som er et diskotek i en grotte, sukker plantasje, danseshow, besøkt en rekke cafeer og hørt på cubansk musikk, hatt en guidet gåtur i byen med spansklæreren min og lært å danse cubansk salsa!

Jeg føler derfor jeg kan si jeg har gjort en god del, og sett mange steder og ting de som bare oppholder seg i byen kanskje ikke får med seg, jeg har møtt enormt mange mennesker, ny mennesker hver eneste dag faktisk!!
Bare i løpet av den ene uka i Trinidad møtte jeg (ble kjent med) 13 personer!
5 av de er riktig nok norske :)

En av dagene jeg var på vei tilbake fra min daglige internett seanse overhørte jeg nemlig noen som snakket norsk. Da de begge var lyshårede var jeg ikke i tvil, så jeg gikk bort for å få bekreftet at de var fra Norge. Thorbjørn og Thuva hadde begge vært på språkkurs i Nicaraqua i 3 måneder og snakket i mine ører flytende spansk, så jeg ble med ett litt glad for å ha noen å prate med, og som kunne være min tolk!
Vi dro sammen til stranda litt senere på dagen, og jaggu traff vi ikke på 3 andre norske som var på backpackertur fra sør amerika og nordover!! Magnus, Hedda og Inga var alle fra Oslo, og til min (og dems) litt store overraskelse var jeg hele 9 år eldre enn dem, da de alle var født i 1996!!
Følte meg litt som moren deres i et øyeblikk, men på en slik reise spiller ikke alder så stor rolle, da man er på samme sted i livet, opplever de samme tingene, og ser de samme stedene.
Ettersom Magnus skulle hjem til Norge dagen etterpå, og ingen av oss hadde truffet på noen norske den siste tiden bestemte vi oss for å gå ut sammen senere på kvelden.

I Trinidad har de et utested som heter "Las Cuevas". Det er et utested som ligger i en grotte, under jorda, et lite stykke utenfor Trinidad sentrum. På vei til grotten må man ut av bysentrum og bevege seg oppover en vei uten noe lys. 

Rett før husene og lysene tok slutt stoppet vi ved et hus, der en dame stod ute med masse flasker sprit, en blender og litt mintblader. Hedda fortalte at de hadde vært hos henne dagen før og drukket litt før de gikk til grotten, så vi ble her i 2 timer, snakket, og kjøpte en runde hver oss.
En drink kom i slike små plastikkopper vi har hjemme i Norge og kostet 1 CUC, altså 1 euro (9 kroner). Drikke til 7 personer kom med andre ord på ca 60 kr, så ikke spesielt dyrt :)
Jeg hadde hatt kjempeproblemer med magen i 3 dager, og var veeeldig nære på å bare reise hjem denne dagen, men kom til å tenke på hva guiden vår i Havanna sa, at dersom man får magetrøbbel må man kutte vannet og drikke sprit og gjerne mojito, da mintbladene virker stimulerende på tarmene. Jeg gjorde som han sa, og jaggu kom ikke magen i sjakk og var fin hele kvelden :D

Valle de los Ingenios, Manaxa Iznaga
Fredag, 2 dager før jeg skulle reise videre fikk jeg joine de engelske folka som bodde i huset ovenfor der jeg hadde dansekurs til en sukkerplantasje og en liten dal som har hatt stor betydning for Cuba.
Vi besøkte landsbyen Manaca Iznaga, som er en liten plass der en av Cubas rikeste menn bodde på 1700 tallet, mens slaveatrafikken var svært aktiv. Ved siden av huset han bodde i står det er 44 meter høyt tårn du kan klatre i toppen på. Dette tårnet brukte de til å holde øye med slavene, og her kunne man se utover åkrene og langt oppi dalen, så her hadde de nok rimelig god oversikt.
Videre dro vi til et utsiktpunkt i et av de største områdene som har produsert sukker opp gjennom tidene. Valle de los Ingenios var "sentrum" for sukkerproduksjon fra slutten av 1800 tallet til starten av 1900 tallet med over 50 "sukkerproduksjons steder" og mer enn 30 000 slaver som jobbet her.
Vi fikk ikke så mye informasjon mens vi var her, så alt dette har jeg søkt opp på egen hånd etter jeg kom hjem, men det var interessant å besøke stedene og områdene rundt trinidad med så mye historie.

Manaca Iznaga - Valley of sugar cane 

Det 44 m høye tårnet de brukte til å holde øye med slavene 

Alt du ser rundt i området er sukkerplanter

Foruten om dansekurset jeg var på hver dag med min fantastiske danselærer Yosel, var jeg også på spanskkurs med Joli. Stakkars dame. Jeg kunne ikke et ord spansk, og for de som ikke kan det er det vanvittig vanskelig da grammatikken er helt på jordet sammenlignet med norsk.
Jeg lærte mye om hvilke regler som gjelder etc, men kan ikke si jeg lærte så mye av de 4 hele timene vi hadde.
På danseshowet vi var på torsdag kveld ble det også til at vi bare snakket engelsk, da jeg ikke forstod et kvekk av hva som ble sagt :)

Dansingen derimot var noe jeg selv føler jeg tok ganske fort. Det er ganske surrealistisk å tenke tilbake på nå når jeg sitter i Norge og skriver innlegg fra Cuba.
Jeg gikk hver dag 30 meter til det blå huset på hjørnet. Her kom man rett inn i en ganske stort rom med gamle marmorfliser på gulvet, og ganske høyt under taket. Ingen møbler annet enn en sofa i hjørnet da dette rommet kun ble brukt som danserom, samt en gammel kommode med en høytaler Yosel plugget til mobilen for å spille musikk.
Døra til huset stod alltid oppe da det var 25c og kjempevarmt!! De to vinduene ellers i rommet stod på gløtt slik at folk som gikk forbi kunne kikke inn. Hver eneste dag var det turister som stoppet opp og kikket mens vi dansa. Jeg konsentrerte meg alltid litt ekstra da jeg så folk, og ekstra gøy var det da noen spurte hvor lenge vi hadde danset, og det var bare time nr 2 eller 3 :)
Yosel var 30 år og hadde vært proffesjonell danser i 13 år, han var ganske lav, litt smådårlig i engelsk, men veldig vennlig, flink til å forklare og føre og ikke minst tålmodig! Han skrudde alltid på vifta til meg da halvveis tok en pause, og jeg kan virkelig si jeg fikk en knallbra start på dagen med en time dansing med han. Beina mine derimot likte det ikke så godt, så jeg endte opp med gnagesår mellom begge stortåene, kutt og sår under føttene og vannblemmer både her og der :D
Dansinga derimot har jeg kun på video, så den må du spørre om å få se :)

Joli, meg og Yosel siste dag! Litt trist, men minnene vil aldri forsvinne :) 

Foruten om dette har jeg hatt en rekke drinker på "Casa de la Musica" eller i spansketrappa som jeg kalte det. Her var det hver kveld live musikk og et naturlig samlingssted for alle, både unge og gamle.
Jeg var på en cafe kalt "Canchanchara". Her fikk vi smake på den lokale drinken med samme navn, servert i keramikk kopper. Personlig syns jeg den smakte dritt, men mine to nye venner Laura fra Usa og Sarah fra Tyskland likte den kjempegodt! De spilte også her livmusikk, og her var det stort sett stinn brakke da dette stedet nok står på lista over "must see" places til turistbussene som kommer innom byen hver eneste dag.

Kari og meg første dagen i Trinidad

Stinn brakke på Casa de la musica

Alt i alt vil jeg si Trinidad egentlig har vanvittig mye å by på, så selvom det blir lenge å være her 1 uke, handler det bare om hvordan man bruker dagene.
I siste innlegg skal jeg fortelle mer om turen i Topes de Collantes! :)