Valentine's day har siden starten av 1700 tallet utviklet seg til å bli en dag der folk i spesielt engelskspråklige land uttrykker kjærlighet gjennom å gi gaver, blomster, konfekt og kort til noen man er glad i. I Skandinavia har ikke Valentine's day blitt noen utbredt tradisjon enda, men handelsstanden jobber stadig for å promotere dagen og gjøre den viktig også i Norge. Man trenger ikke være forsker for å skjønne at Valentine's day blir mest markert blant folk i parforhold, og at hver tredje person som er i et forhold sier man markerer dagen.
Allikevel hevder Wikipedia at nærmere 70 % av de som er i parforhold ignorerer Valentinesdagen.
Hvor vil man så da med denne dagen?
Jeg vet at det er mange håpløse romantikere der ute som benytter slike anledninger til å sette litt ekstra pris på kjæresten sin, og jeg vet det er minst like mange som ihvertfall sier de synes dagen er noe forbanna tøv.
Er Valentinesdagen nok en amerikansk/britisk tradisjon handelsstanden ser de kan håve inn mer penger på?
Er det på grunn av alt presset fra butikkene med reklame og mas om å kjøpe blomster til sin kjære som gjør at vi ikke klarer å motstå presset?
Vi bryr oss vel virkelig ikke om en eller annen kristen helgen ved navn Valentin som levde for flere hundre år siden?
Jeg skal innrømme at jeg er litt todelt. Jeg syns Halloween, Valentines day og andre høytider vi har dratt inn fra andre land handler mer om at butikker og restauranter skal tjene en ekstra slant enn at vi feirer noe vi bryr oss om. Jeg syns det er unødvendig å ha èn dag i året som sier at "Nå er det tid for å vise kjærlighet ovenfor den du er glad i". Jeg syns vi bør klare å vise hverdagskjærlighet året rundt, og heller være flinke til å gi hverandre ros, klemmer, blomster og små oppmerksomheter i en ellers så stressende hverdag.
Samtidig skal jeg innrømme at jeg syns det ville vært litt ekstra kjedelig å skulle sitte hjemme alene på Valentine's day, uten min kjære samboer, og se på facebook og andre sosiale medier om alle som fikk blomster av kjærsten sin. I år ble det ikke slik.
Jeg var en av de heldige som fikk, ikke bare en blomst, men en hel "Valentine's pakke" bestående av en nydelig rosebukett, en super søt bamse og selvsagt... en hjerteformet sjokoladeekse :) Og.. jeg ble kjempeglad!!! Jeg følte meg ekstra spesiell, som har en så fantastisk kjæreste som husket på dagen, som bestilte blomster, fikk butikken til å skrive kort, og som fikk sendt dem på jobben min fordi han var borte på jobb hele dagen og ikke fikk muligheten til å hente de selv å ta de med hjem.
Jeg blir glad når jeg tenker på at jeg har en så oppmerksom kjæreste, og jeg viser det ganske godt ved å legge ut et skrytebilde på facebook, bare så de som ikke var så heldige kan bli litt misunnelige :)
Så trenger vi rett og slett Valentines dagen? Er hverdagen blitt så stressende at vi trenger hjelp til å bli påmint at det nå er tid for å vise hva du faktisk føler ovenfor en bestemt person?
Det er kanskje ikke så feil å gi en liten oppmerksomhet, eller er det kun handelsstanden som ønsker å tjene mer penger?
Hva med alle de single rundt omkring som bruker denne dagen til å si til sin utkårede eller hemmelige beundrer at de bryr seg? Vi husker alle da vi gikk på barneskolen og vi skulle skrive Valentines kort? Den mest populære jenta i klassen fikk kjempemange og syns dagen var årets høydepunkt, mens det kanskje satt en gutt eller jente nederst i klasserommet og kikket ned i pulten fordi han/hun ikke fikk noe kort.
Motsi meg gjerne, men jeg tror litt av denne dagen handler om å vise omverdenen hvor glade vi er i hverandre. Vi er verre enn før til å legge ut bilder når vi selv føler oss bra, slik at andre kan danne seg et inntrykk av hvordan vi har det, og enten bli glade på våre vegne, misunnelige eller litt lei seg for at man ikke har det på samme måten. Det er garantert noen der ute som ikke får en hyggelig melding, en blomst og som føler at "kjærligheten aldri vi ramme meg". For dem er nok denne dagen et rent helvete! De skulle nok mer enn gjerne ha vist eller fått en bekreftelse på at de betyr noe, mens vi andre som er så heldige å ha funnet kjærligheten synes det er et tåpelig påfunn å skulle ha en bestemt dag for å uttrykke slike følelser.
Er det sånn? Jeg vet ikke.
Jeg sitter hjemme omtrent hele dagen i dag, frem til klokka 21-22 i kveld da samboeren min kommer hjem fra jobb og vi skal kose oss med nachos og kanskje et glass rødvin. Jeg sitter nå innpakka i teppe litt småkald og ser på OL, samtidig som jeg skimter den flotte blomsterbuketten jeg fikk av min kjære. Selvom det er litt kjedelig å tilbringe dagen alene, vet jeg at det er en person der ute som i dag, på alle hjerters dag, har vist hvor mye jeg betyr for han. Og akkurat i dag er det litt ekstra koselig! Han sier det hver dag, men den blomsten og bamsen viser at selvom det kommer vanskelig og tunge dager er det en ting som er sikkert. Jeg er hans Valentine! Ikke bare i dag, men også resten av året :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar