Sorry guys, but this post will be in Norwegian - Use google translate ;)
Filippinene var mitt første land på den 8 måneder lange Asia reisen min. I forkant av turen ble jeg litt skremt av alle nyhetene som florerte på nett om Filippinene. De advarte mot å reise til turiststed etter hverandre, alle sammen på min liste! Kidnapping, skyting osv... Jeg må innrømme at jeg ble litt skremt, men ettersom jeg hadde planlagt å reise med en gutt fra Sveits tok jeg litt lettere på det ettersom vi var 2.
Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde reist dersom det bare var meg, men i etterkant er jeg så uendelig glad for at jeg reiste, og jeg kan ikke skryte og anbefale å reise nok til andre!
Jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente av Filippinene annet enn det jeg hadde googlet på forhånd. Filippinene er ikke som Thailand, hvor annenhver person du kjenner har vært der selv eller kjenner noen som har vært der. Jeg kjenner kun 2 personer som opprinnelig kommer fra Filippinene, men med sine 7017 øyer er det vanskelig å be om noen konkrete tips.
Jeg hadde i lengre tid fulgt en gruppe på facebook som het "Philippine backpackers", og her kommenterte flere at de lokale på PH er blant de hyggeligste i verden. Dette kan jeg også bekrefte etter 30 dager i dette fantastiske landet der jeg besøkte 12 ulike byer fordelt på 7 øyer!Som norsk statsborger kan du fritt entre Filippinene inntil 30 dager, derfor oppholdt jeg meg ikke her lenger enn det. Du kan søke om utvidet Visum, men de fleste holder seg innenfor grensa for å slippe å betale ekstra.
Som turist i et annet land er man av natur litt skeptiske til folk, og det skal man også være for ikke å bli lurt. Det har mamma lært meg :p
Selvom 99 % av de jeg møtte og ble kjent med underveis ikke virket å ville lure meg finnes det alltid noen som er ute etter pengene dine.
